Herold

Det er ikke Statsforvalteren som utformer arealpolitikken eller tolker nullvekstmålet. Han vurderer, altfor strengt i manges øyne, kommunens planforslag opp mot statlige retningslinjer og kommunens egen begrunnelse.

Med en tydeligreferanse til Tromsø kommunes arealplanforslag for 2025-2036, skriver Nordlys i sin leder 6. januar at: «…det som er langt dyrere for Tromsø og dets innbyggere er den ekstremt snevre tolkningen av nullvekstmålet som Statsforvalteren legger til grunn når de sier nei til utbygging av boliger og næringseiendom».

Gid hadde det vært så enkelt!

Bompengene er ikke problemet

La oss brukebehandlingen av Slettaelva Nord i kommunens planprosess som et illustrerende eksempel:

Kommune- og byutviklingsutvalget (KOBY) vedtok 25. mai i fjor, mot administrasjonens anbefaling, å videreføre Slettaelva Nord som boligområde. Imidlertid vedtok de også klare og presise forutsetninger. Utbyggingen skulle avgrenses. Myr skulle ikke bygges ned. Trafikk skulle styres gjennom rekkefølgekrav og trinnvis utvikling. Dette er ikke vage politiske signaler. Det er konkrete føringer.

Likevel ble høringsutkastet til kommuneplanens arealdel sendt ut uten at disse vedtakene var innarbeidet. Saksgrunnlaget fremstår derfor som direkte feil på vesentlige punkter. Det er ikke en glipp. Det er et valg. Administrasjonen sier selv at: «endring i dokument/kunnskapsgrunnlag fører til endringer i flere andre dokumenter, og dette vil kreve lang tid å få riktig».

I det revidertearealplansforslaget hevder administrasjonen at Slettaelva Nord er tatt ut, samtidig som det faktisk er med i plankart og planbestemmelser. Det er ikke rart at Statsforvalteren blir forvirret når kommunen selv gir motstridende informasjon.

Videre brukesgamle og feilaktige opplysninger om områdets størrelse, naturtype, kollektivtilbud og klimagassutslipp, til tross for at arealet er redusert og forholdene endret.

Området omtalessom liggende i «ytre byområde». Bygrensen ble fastsatt nord for Slettaelva allerede i 2017. Enten er det byområde eller så er det ikke det. Selv om Slettaelva formelt ligger innenfor bygrensen, omtales området som «ytre byområde» på en måte som gir inntrykk av perifer lokalisering.

Det påståsat kollektivtilbudet er svakt til tross for tre busstopp for by- og distriktsruter langs Karveslettvegen med høyere frekvens enn i andre pågående utbyggingsområder. Argumentet i seg selv er håpløst tautologisk. Hva kommer først? Busstilbud eller utbygging? Administrasjonen mener tydeligvis at busstilbudet må være på plass mange år før folk bor der. Det er verken faglig eller økonomisk begrunnet, men et søkt argument.

Det hevdesogså at området består av dyrkbar jord og myr, selv om revidert planavgrensning viser noe helt annet. Størrelsen på området er redusert fra 450 til 300 daa. Dyrkbar jord og myr er tatt ut av området.

I planutkastet skriver administrasjonen: «Det er jevn ferdsel av elg i området, i retning dyrkamarka lengre ned…».Påstanden om elgtrekk mangler dokumentasjon og det redegjøres ikke for hvorfor dette alene skulle være grunnlag for å avvise boligformål.

Selv om forholdene ovenfor var kjente av administrasjonen, ble det likevel ikke rettet opp før høring.

Resultatet er alvorlig. Statsforvalteren vurderer saken og fremmer innsigelser på grunnlag av et saksframlegg som ikke samsvarer med politiske vedtak og oppdatert faktagrunnlag. Innsigelsene kan derfor fremstå som faglig tunge, men hviler i realiteten på gale premisser.

Senterpartiet harstor respekt for både statlige sektormyndigheter og kommunal administrasjon. Men den respekten forutsetter rolleforståelse. Administrasjonens oppgave er å iverksette politiske vedtak. Ikke omgå dem gjennom selektiv bruk av utdaterte eller feilaktige opplysninger. Når positive forhold konsekvent utelates og negative forhold overdrives eller konstrueres, beveger vi oss bort fra faglig vurdering og over i politisk styring uten mandat.

Dette handler ikke om uenighet i politikk. Det handler om tillit. Når folkevalgte fatter vedtak, må disse gjenspeiles korrekt i planmaterialet som sendes på høring. Hvis ikke, undergraves hele hensikten med lokalt selvstyre.

Løsningen erbåde enkel og nødvendig. Saksgrunnlaget må rettes opp i tråd med KOBYs vedtak. Statlige myndigheter må få et korrekt og oppdatert beslutningsgrunnlag. Først da kan innsigelser vurderes på et reelt faglig grunnlag.

Arealpolitikker for viktig til å overlates til et spill mellom feilinformasjon og innsigelser. Den skal styres av folkevalgte og respekteres av administrasjonen.