Hva skjer i Nord-Norge nå?

Kilde: Nordnorsk debatt Author: Maja Sojtaric Published: 2026-01-07 12:58:48

Kampen om verdensherredømme spisser seg til. Trusler utenfra hoper seg opp og vil klore på våre egne grenser i nord. Derfor kommer Wistingfeltet til å utvinnes, Svalbardgruvene bør gjenåpnes, kraft bygges i Finnmark og Troms.

Det handler ikke om penger. Men om suverenitetshevdelse i Nordområdene.

En suverentitetshevdelse som vil bli enda mer prekær når Donald Trump nå er i ferd med å føre Nato ut på glattisen i Grønland. For USA kan jo ta Grønland fra Danmark og gjøre det til en del av sin interessesfære. Da er Nato i realiteten en saga blott.

MAJA SOJTARIC bio

Det vil bli vanskelig for Norge å sortere sine allianser. Vi er et lite land med en enorm rikdom og et geografisk tyngdepunkt i Nordområdene. Vi er helt avhengig av USA for å forsvare oss mot Russland.

Vi kan ikke slå opp med USA så lett. Vi kan heller ikke svikte Danmark. Eller EU.

Det som skjer i Nord-Norge nå er at kampen om verdensherredømme spisser seg til rett ved dørene våre. Trusler utenfra hoper seg opp og kan fort klore på våre egne grenser. Det vil skje i stor grad i nordområdene, der vi er midt i et globalt sentrum.

Det vil skje mens vi diskuterer identitetspolitikk, nasjonale følelser, og indre anliggender. Mens statsministeren holder taler utelukkende om følelsene innenriks, vil Norge i aller høyeste grad få problemer med ytre stormakter.

Putin griper etter Arktis

Nord-Norge er mer splittet enn noensinne

Realiteten er følgende: Skal Norge fortsette å ha suverenitet som nasjon må landet ta nordområdene enda mer i bruk.

Vi må øke sivil og militær aktivitet på land, på sokkelen og til havs. Vi må styrke vår egen beskyttelse med lov og våpen. Vi må bygge sterk infrastruktur inn mot Finland og Sverige. Vi må ha sterk industriutvikling og investeringer.

Dette frykter jeg at den norske befolkningen ikke innser alvoret i.

Nordområdene er dårlig forstått og elendig nyansert i offentlig ordskifte. De store linjene trekkes aldri opp. Selv vi som bor her sliter med å overskue det enorme presset vi kan havne under.

Nordområdepolitikken i Norge bærer preg av dette. Den er surrete og halvtygget.

Men energipolitikken er lettere å formidle og forstå. Som oljefeltet Wisting i Barentshavet som trolig vil utvinnes fra 2026.

Det vil skje, fordi det sikrer norsk suverenitet i et havområde som altfor mange snuser på. Wistingfeltet ligger 300 kilometer fra kysten av Finnmark og rundt 180 km fra Bjørnøya. Et sted mellom fastlandet og Svalbard.

Allerede har Rødt koblet seg på kritikken. Dersom Wisting skal bygges ut, vil kraftsituasjonen i Finnmark bli enda verre, skriver Sofie Marhaug (R) i en Facebook-post. Det har blitt underkommunisert at Wisting må elektrifiseres fra land, mener hun.

Ved en utbygging vil man trenge en 330 km lang strømkabel fra Hyggevatn i Hammerfest for å forsyne feltet med kraft fra land. Den kraften må også bygges ut.

Rødt er imot alt dette, slik de i stor grad er imot utbygging av all industri i nordområdene.

Rødt vil bygge landet - bare ikke i nord

Rødt vil utvikle Finnmark

MDG og SV vil heller ikke stå på for mer utvinning av olje, potensielle konflikter mellom kraftutbygging og reindrift på land, dyre kabler til plattform, høyere strømpriser, eller økt industrialisering av nordområdene. Ordføreren i Alta og LO i Alta er også kritiske.

Men aktiv tilstedeværelse på sokkelen i nord og utnyttelse av disse ressursene er et viktig element i vernet av nasjonen. For mens regjeringen er halvhjertet med nordområdepolitikken, er de ganske dreven i energipolitikken.

Det kan berge virkelighetsorienteringa på Stortinget. Den kan berge virkelighetsorienteringa i befolkninga.

Norges største styrke, og en viktig grunn til at vi har venner i verden, er vår enorme betydning som energileverandør i Europa. Det må vi fortsette med fordi sikkerhetssituasjonen i verden i dag trumfer alle andre kriser. Dessverre.

Økt oljeaktivitet i havområdene i nord, vil gi økt beredskap, økt trafikk av norske fartøy, økt sysselsetting på land.

Av samme grunn burde vi trolig gjenåpne Gruve 7 på Svalbard og sørge for at den er på norske hender. Ikke fordi den vil bli ekstremt lønnsomt, men fordi det fører til sterkere bosetning av norske borgere på Svalbard.

Svalbards fremtid og Norges strategiske ansvar

Det er et bra signal å sende kongen på kosetur til Bjørnøya og Svalbard, men det gjør lite med det synkende antallet norske innbyggere på øygruppa.

Også på fastlandet i nordområdene må aktiviteten opp. Det burde lukte asfalt og hamres ned jernbanespor fra havner langs kysten og inn til Sverige og Finland.

Vi bør forberede oss på at amerikanerne kan svikte oss.

Da er det for svakt at statsministeren kommuniserer at han lager planer for kriseevakuering av Troms og Finnmark

Samtidig som han ikke gjør store ekstraordinære investeringer for å sikre infrastruktur, beredskap, og forsyningslinjer i nord.

Read Original Article ← Back to Articles

🏷️ Extracted Entities (31)

Norge (entity) Finnmark (place) Nord-Norge (entity) Svalbard (entity) Wisting (entity) Alta (entity) Bjørnøya (entity) Danmark (place) Finland (place) Grønland (place) Nato (entity) Sverige (entity) Troms (entity) USA (entity) Arktis (entity) Barentshavet (entity) Donald Trump (person) Europa (entity) Facebook-post (entity) Gruve (entity) Hammerfest (entity) Hyggevatn (entity) LO (entity) Nordområdene (entity) Russland (place) Rødt (entity) SV (entity) Sofie Marhaug R (person) Stortinget (entity) Svalbardgruvene (entity) Wistingfeltet (entity)

Article Version History (2 versions)

This article has been updated since it was first fetched. Below are all versions: