Herold

Denne viktige boken ble skrevet av Hambro sommeren 1940 her i Norge og gitt ut først i Amerika og siden trykket på flere språk og gitt ut flere steder i utlandet.

Det hastet med å få boken ut fordi det ble skrevet at i Norge hadde det ingen motstand vært mot tyskerne, og at landet var gjennomsyret av forrædere. Slike rykter gikk også i Stockholm. Boken måtte jo skrives uten tilstrekkelig kildemateriale fordi det hastet med å få den ut, men den gjorde sin nytte.

Etter 80 år medfred, har det i året som gikk vært aktuelt å minnes de 5 år med krig fra 1940 til 1945. Fra bokhylla mi fant jeg denne boken som jeg har arvet fra familien.

Carl Joacim Hambro (1885–1964) har jo æren for at kongehuset, regjeringen og stortinget unnslapp tyskerne i krigen 1940–45. Han hadde vært stortingspolitiker i mange år, og var stortingspresident i 1940 da tyskerne angrep.

Det var kona som vekket ham med at det var flyalarm. Det var å komme seg på kontoret for å ordne opp, men folk satt jo i bomberom i kjellere og var vanskelig å få tak i.

Men kl. 07 sto det et tog ferdig for å frakte konge, kronprins og regjeringens medlemmer opp til Hamar som første valg, og siden til Elverum hvor han utformet Elverums fullmakter som la det forretningsmessige grunnlaget for regjeringens virksomhet 1940–1945.

Boken forteller utførlig om krigen og begynner med den første tiden. Quisling utnevne seg selv som statsminister, men fikk ingen med seg. Tvert imot ble protester levert den tyske ledelsen i Oslo, og Brauer som den tyske ministeren hette, lovet at Quisling skulle bli trukket tilbake.

Hambro forteller utførlig om mange ting vi ikke kunne vite så mye om. Norge var jo dårlig forberedt på krig. Vi fikk jo litt hjelp utenifra. 18 april ble britiske tropper landsatt i Åndalsnes, britiske og franske i Namsos, og britiske, franske og polske tropper nord for Narvik.

19 april kom de britiske troppene om aftenen til Lillehammer og ble nokså snart forflyttet til trefninger i Åsmarka. Men verken kanoner, antiluftskyts eller fly fulgte dem.

Det var ikkemulig å holde stillingen, verken der eller siden i Gudbrandsdalen. Norsk utenrikspolitikk måtte i stor utstrekning dirigeres over Stockholm, så Hambro var en tid der for å ordne opp.

Hambro fikk Borgerråds-medaljen i gull i 1952 og er bisatt på æreskirkegården i Oslo. Han var gift med Gyda Christstensen (1872 -1952), en kjent skuespiller som var sjef for Det Nye Teater i Oslo fra 1935 til 1945.