Herold

Fem år er gått siden kvikkleire-skredet på Gjerdrum tok 11 mennesker med seg i døden. Så langt har ingen tatt ansvar for katastrofen. Bjørg Elisabeth Oserud, den kvinnelige presten som bodde der, overlevde ved tilfeldigheter. Hun avviser de som sier hun hadde englevakt, og spør retorisk: hvor var englene for de 11 som døde midt på mørke natten. Vi kan altså ikke stole på englevakt.

Men det er jo nettopp dette politikerne i Vestby kommune gjør, når de nå har gitt grønt lys til bygging av nær 100 nye boliger på elvesletten Ørajordet i Son. Det er påvist kvikkleire i området, et område som Statens kartverk har gitt alle faresignaler knyttet til mulig leirras. Politikerne og utbygger vil gjerne bygge her. Og, hva gjør de? Jo, de henvender seg til ulike eksperter som lever av å produsere rapporter basert på statlige regelstyrte undersøkelser. Altså, det samme som ekspertene på Gjerdrum, og vi vet dessverre hvordan det gikk nå. «Vi visste ikke nok.» er konklusjonen fem år etter Gjerdrum-katastrofen. I klartekst betyr dette at vi ikke kan stole på ekspertene. Et betimelig spørsmål er da: Hvorfor skal vi som innbyggere kunne stole på ekspertene utbyggerne har leid inn på andre kvikkleireutsatte områder, som i Moss og Ørajordet i Son? Kanskje det beste da er å være føre var?

Et ras på Ørajordet kan i verste fall dra mange flere med seg i døden enn det som skjedde på Gjerdrum for fem år siden. For nå vet vi mer. Kommunens folk toer sine hender og stoler fullt ut på ekspertene. Heller ikke Statsforvalteren er i tvil om at denne utbyggingen blir trygg. Ifølge presten på Gjerdrum er det liten grunn til å stole på hverken ekspertene eller englevakt. Hvordan kan de folkevalgte leve med en slik usikkerhet?