Herold

Ny postlov: Regjeringen må ta ansvar for helheten, før fristen går ut.

Høringsfristen for ny postlov er 20. januar.

I forkant har flere eldreråd, både på kommune- og fylkesnivå, varslet om samme grunnleggende utfordring: Postloven behandles som et samferdselsspørsmål, mens konsekvensene gjelder beredskap, omsorg og samfunnsrobusthet.

Regjeringen har foreslått endringer i Postloven som vil redusere omfanget av fysisk postomdeling.Samtidig er 2026 utpekt som året for totalberedskap.Disse to sporene hører sammen – men behandles foreløpig som om de ikke gjør det.

Som nevnt har regjeringen besluttet at 2026 skal være «Totalforsvarsåret» – et år hvor hele Norge skal styrke evnen til å håndtere store kriser og en mulig krigssituasjon.

Dette er ikke et slagord, men en konkret satsing ledet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Forsvaret.Det forplikter – også i lovgivningen.

Totalforsvar handler ikke bare om militære kapasiteter, men om sivile strukturer som fungerer når digitale løsninger svikter og kriser rammer lokalt.

Posten er en av få landsdekkende, fysiske infrastrukturer med regelmessig kontakt med hele befolkningen – inkludert eldre og andre sårbare grupper.

Når posttjenestene svekkes i fredstid, reduseres samfunnets handlingsrom i krise.Dette kan ikke kompenseres med digitale løsninger alene.

Ved langvarige strøm- eller nettutfall er postens fysiske tilstedeværelse blant de få statlige tjenestene som fortsatt kan fungere i hele landet.

For mange eldrei Stange er fysisk post fortsatt avgjørende.

Det gjelder brev fra helsevesenet, NAV, banken og offentlige myndigheter.

Digitaliseringen går raskt, men ikke alle kan eller bør følge samme tempo.

Et postsystem som i hovedsak baseres på hentepunkter, må derfor suppleres med en reell og tydelig rett til postkasselevering for dem som trenger det.

Forslaget til ny postlovbærer preg av sektorvis tenkning. Samferdsel, beredskap, helse og kommunal oppfølging vurderes hver for seg.

Resultatet er at ingen tar ansvar for helheten. At forsøksordninger som Posten og KS hadde sammen i 10 kommuner, bla i Ringsaker, «På dørterskelen», der postbud har regelmessig kontakt med hjemmeboende eldre, fortsatt behandles som perifere, illustrerer dette.

Når samferdselsministeren legger fram lovforslaget, er det legitimt å stille to enkle spørsmål:

Hvilke tverrdepartementale vurderinger er faktisk gjort av Postens rolle i totalforsvaret og den sivile beredskapen?

Og hvorfor er ikke disse synliggjort i høringsgrunnlaget?

Til syvende og sist er dette statsministerens ansvar.

Det er statsministerens oppgave å sikre at regjeringens politikk henger sammen på tvers av departementene.Hvis ikke dette skjer i en sak så grunnleggende som posttjenester, svekkes troverdigheten i regjeringens egen satsing på totalforsvar.

Før høringsfristen går ut, bør regjeringen ta dette på alvor.Ny postlov er ikke bare en sektorlov – den er en test på om helhet og beredskap faktisk betyr noe i praksis, før Stortinget tar stilling.

Stange Eldreråd har avgitt høringssvar til Samferdselsdepartementet om ny postlov.Vårt hovedbudskap er enkelt: Posten er ikke bare en logistikkaktør, men en kritisk samfunnsressurs – også lokalt.

Posten er mer enn post. Også i Stange.