Herold

Vi ønsker at byen skal vokse, i takt med tiden. Vi ønsker at folk skal trives og ønske å bo og drive i sentrum. Da må vi slå hodene sammen for å finne den beste versjonen av vårt sentrum.

Byen strekker seg. Bytter mønster og vaner. Inspireres av trender og tid. Men byens sentrum rikker seg ikke. Torgene og gatene ligger der vi la dem. Debatten går i de fleste byer. Hva skal byen bli når den blir stor?

Det bygges ikke skip på Ankerløkken lenger. Vi vet at den tiden aldri kommer tilbake. Vi handler ikke fersk fisk eller blomster på torget, og vi kjøper ikke mel i tønner.

Tiden gir os stadig nye muligheter. Vi etterstreber det gode livet, det enkle livet. Minste motstands vei. Slik vi alltid har gjort. Handel har trukket i hus, storhandel har flyttet ut av sentrum, og grensehandel, netthandel og hjemkjøring er noe vi må forholde oss til.

Da gågata ble anlagt så hadde vi ryggen mot elven, og Storgaten var mest til gjennomkjøring. Den livlige gågata fikk konkurranse av kjøpesentre; Fokusgården, Trendsenteret, Torvbyen, Dikeveien, Værste. Fredrikstad var ikke den eneste byen som gjennomgikk denne transformasjonen.

For to desennier siden vendte vi oss igjen mot vannet. Byens mørke og skumle bakside fant nytt liv som lekker elvepromenade. Vannveien gikk fra å være vår viktigste åre for nyttetrafikk, til byens stolthet med ferger og lystbåter, til glede og opplevelse. Vi ønsker oss ikke tilbake.

Byrommene er der, og leter etter ny mening. Det er ingen enkeltpersoner, organisasjoner eller roller med et tildelt oppdrag som alene kan stoppe strømmen, eller dytte den i en annen retning. Endring skapes gjennom planer, strategier og samarbeid.

Det bygges fra topp, og utføres fra bunnen. En interesseforening eller organisasjon kan ikke alene finne nye veier, det gjøres omforent og forankret fra byens ledelse.

Et næringsråd, handelsforening eller destinasjonsselskap er verktøy som kan sette strategier ut i livet. Ingen av dem kan alene skape næringsutvikling eller besøk til byen. Og vi kan heller ikke skille på byutvikling, destinasjonsutvikling, og næringsutvikling.

Det går i hverandre. Det er ulike begreper som opererer innen ulike fagfelt, med til dels ulike metoder – men med det samme målet.

Vi må jobbe med programmering, aktiviteter og besøksforvaltning, side om side. Med de folka, kanalene, verktøyene, kunnskapen og midlene vi har.

Vi ønsker at byen skal vokse, i takt med tiden. Vi ønsker at folk skal trives og ønske å bo og drive i sentrum. Da må vi slå hodene sammen for å finne den beste versjonen av vårt sentrum. Og det må henge sammen med resten av byen.

Det er en stor styrke å ha bydeler med ulike kvaliteter. Det er ikke konkurranse, det er det som gjør oss til det vi er.

Vi har historiske bydeler som også er i utvikling, med egne planer og utvalg. I sentrum kan vi tillate oss å tenke annerledes. Mer moderne, nytt og innovativt. Lekent og levende. Selv om byen og handelen erobrer nye områder, så vil aldri kjøpesentre erstatte et bysentrum med gater, torg og byrom.

Byliv er mye mer enn handel. Byen er kinokøen, sykkelturen på våren, lukten av blomster i parken, kirkeklokker, lyden fra nattklubben, snekkemotoren på elva, barnelatter fra lekeparken og praten på uteserveringen. Det kan ikke legges under tak eller kjøres hjem til deg. Byen må brukes for å bli bedre.

Byen går i tre knops fart mot fremtiden, i takt med elven. Nye handelsområder gir volum til helheten, og det vil bli flere av dem. Det eneste vi vet er at endring aldri stopper.

Vi kan forsøke å være i forkant, legge en strategi som gir rom for lange linjer og helikoptersyn, samtidig som vi må grave oss ned i det vi ser. Det vi kan ta på. Festivaler, kunst, kultur, belysning, gatemøbler, vann i byrommet. Nye nisjer og trender. Gi plass til alle generasjoner.

Pekeleken er destruktiv. Der en finger peker frem, peker fire tilbake. De ulike rollene i byen har hvert sitt mandat, men de kan ikke virke alene.

I fjor høst vedtok bystyret å opprette et destinasjonsråd, bestående av sentrale politikere, administrasjon og leder av næringsrådet og destinasjonsselskapet. Flere utviklingsaktører og organisasjoner skal og må involveres.

Modellen er utprøvd i flere norske kommuner, med gode resultater. Hvaler kommune er en av dem. Destinasjonsrådet skal være et sted å møtes for å diskutere og arbeide med utvikling av byen sett med opplevelsesbriller.

En by utvikles gjennom samarbeid på tvers av offentlige og private interesser, og med lokalsamfunnet med på laget. Sentrum er byens hjerte. Det er et felles ansvar å holde pulsen oppe.