Herold

I mer enn 80 år har atomvåpen truet alt vi elsker og setter pris på. Dessverre øker faren for atomkrig. Trusselen om å bruke atomvåpen og opprustingen med nye atomvåpen innebærer risiko for en global katastrofe. Men det ikke nødt til å ende galt. Noe som gir håp er Forbudstraktaten mo atomvåpen som er signert og ratifisert av et stort flertall av verdens land. 22. januar fyller traktaten 5 år. Her er fem måter som traktaten har endret verden på.

1. Atomvåpen er for første gang forbudt

Forbudstraktaten er den første globale traktaten som forbyr atomvåpen, og som setter våpnene inn i et rammeverk som kan føre til at de fjernes og avvikles. Under traktaten gis det også støtte til ofrene for bruk og testing av våpnene. Alle land som slutter seg til traktaten forplikter seg til ikke å bruke, besitte, utvikle, teste eller true andre med atomvåpen. Forbudstraktaten støtter ikke-spredningsarbeidet og styrker tabuet mot atomvåpen. Forbudet har styrket internasjonalt arbeid med kontroll av atomvåpen og sikkerhetsarbeidet som utføres av Det internasjonale atomenergibyrået.

2. Atomrettferdighet er blitt sentralt i nedrustningssamtalene.

En av driverne bak at vi fikk atomvåpenforbudet, var et skifte i fokus fra atomvåpen som et mytisk redskap for nasjonal prestisje, over til de enorme humanitære konsekvensene av atomvåpen. Nå er det stort søkelys på de overlevende fra atomsprengningene i 1945 og de over 2000 prøvesprengningene som har skjedd etterpå. Dette er nå tema, ikke bare i diskusjonene om forbudstraktaten, men også i Ikke-spredningsavtalen og i FNs generalforsamling. For første gang har det blitt etablert et forum for samfunn som er ofre for bruk og testing av atomvåpen.

3. Synliggjøring av avskrekkings-svindelen

Risikoen ved atomavskrekking kan ikke overses. Ved å bygge på vitenskap og faktabaserte politiske beslutninger, har Forbudstraktaten bidratt til å utfordre den falske historien om at atomavskrekking bidrar til økt sikkerhet. Det er en økende bevissthet mellom flertallet av land om at atomavskrekking er en legitim sikkerhetsbekymring også for de atomfrie landene.

4. Monopolet over hvem som kan snakke om atomvåpen er blitt knust.

Tradisjonelt har atomvåpenstatene diktert hvem og hvordan man skal snakke om atomvåpen. Forbudstraktaten anerkjenner det skjeve maktforholdet når det gjelder konsekvenser av bruk av atomvåpen og har skapt rom for nye stemmer: Urfolk, kvinner, barn og andre som ikke tidligere har blitt hørt. Forbudstraktaten anerkjenner at atomvåpen ikke bare angår atomvåpenstatene, men alle mennesker i verden som har både en rett og en plikt å være opptatt av atomvåpentrusselen.

5. Milliarder av dollar har blitt holdt vekk fra atomvåpenindustrien

Våpen som er forbudt gjennom internasjonale avtaler, mister sin legitimitet og færre selskaper vil investere i slike våpen. Forbudsavtalen har ført til at milliarder av dollar fra internasjonale finansinstitusjoner, har blitt investert i andre næringer enn utvikling og produksjon av atomvåpen. Hundrevis av banker, pensjonsfond og andre finansinstitusjoner har lovt at de ikke vil investere i slike forbudte våpen. Det norske Oljefondet er blant de som ikke skal investere i atomvåpen. Nei til Atomvåpen har pekt på at de likevel har investeringer i selskaper som produserer slike våpen, sjøl om de det siste året også har solgt seg ut av flere. Det er en konsekvens av marginaliseringa av atomvåpenindustrien, når vår egen finansminister nå har stilt spørsmål ved om at vi likevel bør investere i atomvåpen – men det er altså utelukket for selskaper i flertallet av verdens land som har signert atomvåpenforbudet.

De som hevder at atomvåpen-forbudet ikke har hatt betydning, tar feil. Det er et synspunkt som ofte hevdes i land som ikke har signert avtalen, slik som Norge eller andre europeiske land. For flertallet av verdens land er forbudstraktaten og arbeidet som foregår mellom statspartene noe av det som likevel kan gi håp i en verden der stormaktene tar seg til rette.