Ikke legg ned utdanningsprogram for friluftslivsfag – det er nå vi trenger den mest!
Utdanningsdirektoratet vil avvikle forsøket med friluftslivslinja ved Nord-Salten videregående skole (tidligere Knut Hamsun vgs.) innen våren 2028. Da legger man ned et utdanningsløp som svarer direkte på det vi som samfunn er mest bekymret for: folkehelse, naturkrise, beredskap og frafall i videregående. Linja gir generell studiekompetanse kombinert med praksisnær undervisning i friluftsliv, folkehelse og turledelse, og i tillegg har elevene hatt høy gjennomføring. Å fjerne et slikt tilbud nå er å motarbeide målet om en mer praktisk skole, bedre beredskap, mer fysisk aktivitet og mindre frafall.
Det pekes på at skolen kan «ta i bruk det nye programfaget friluftsliv 3 og dermed ha et løpende friluftslivstilbud». Men friluftsliv 3 er et femtimers programfag på Vg3 innenfor det ordinære utdanningsprogrammet idrettsfag. Idrettsfag med fordypning i friluftsliv er et godt og viktig tilbud, men det er noe annet enn en ren friluftslivslinje.
Dagens friluftslinje gir i løpet av tre år 1260 timer med obligatoriske programfag i friluftsliv. Velger du idrettsfag med friluftsliv som valgfritt programfag i tre år, ender du på om lag 420 timer. Det er et helt annet omfang. I tillegg vil dagens obligatoriske friluftslivsfag som «turledelse og veiledning» og «folkehelse og friluftsliv» bli erstattet av «treningslære», «idrett og samfunn» og «treningsledelse», fag med et tydeligere idretts-, trenings- og prestasjonsfokus.
For mange ungdommer er det nettopp kombinasjonen av naturopplevelse, mestring, fellesskap og mindre vekt på konkurranse som gjør at de søker friluftsliv – og som gjør at de fullfører videregående. En treårig friluftslivslinje er derfor et helhetlig utdanningsløp der friluftsliv, turledelse, folkehelse, kultur og praktiske ferdigheter er bærebjelker – ikke et lite tillegg på timeplanen.
Frafall, folkehelse, naturkrise og beredskap: Løsningen mer friluftsliv, ikke mindre
Vi vet at fysisk inaktivitet, psykiske helseutfordringer og fravær er en stor utfordring i videregående. For mange unge er praktiske retninger som friluftsliv forskjellen på å fullføre eller falle fra. Her får de jobbe med hele kroppen, konkrete ferdigheter, samarbeid og ansvar – samtidig som de får generell studiekompetanse. Undervisningen kobler teori og praksis, med turer, naturopplevelser og sterke fellesskap. Slik bygges robuste, aktive unge voksne – akkurat det samfunnet vårt trenger.
Samtidig står vi midt i en natur- og klimakrise, med økende press på naturen gjennom blant annet turisme og nedbygging av arealer. Skal vi forvalte naturen på en bærekraftig måte, trenger vi folk som forstår sammenhengen mellom natur, miljø og samfunn. På friluftslivslinja lærer elevene nettopp dette: å se konsekvensene av klimaendringer og arealbruk, å ferdes skånsomt, å lede andre trygt, samt å tenke langsiktig om ressursbruk og besøksforvaltning. Dette er kjernekompetanse for en reiselivs- og opplevelsesnæring som vil være bærekraftig, og for offentlig forvaltning som skal balansere bruk og vern.
I en mer urolig verden, med ekstremvær, strømbrudd og sårbare systemer, trenger vi også grunnleggende beredskapskompetanse: å kunne ta vare på seg selv og andre, utendørs og under krevende forhold. Friluftslivsfaget trener nettopp dette – planlegging, risikovurdering, samarbeid, ledelse og praktiske friluftslivsferdigheter som faktisk kan utgjøre en forskjell når noe skjer.
Uteklasserommet – svar på nasjonale ambisjoner
Forsøket med friluftslivsfag er et flaggskip i arbeidet med oppnåelse av nasjonale mål om folkehelse, livsmestring og bærekraftig utvikling. Den kombinerer teori og praksis, bruker naturen som læringsarena hele året og gir kompetanse som er relevant videre innen helse, pedagogikk, natur- og miljøfag, reiseliv og beredskap. Hamarøy er et unikt sted for friluftsliv og kulturforståelse, der sjøsamisk, lulesamisk og norsk kultur møtes. Elever fra hele landet kommer hit og reiser hjem som ambassadører for friluftsliv, kultur og bærekraftig bruk av naturen. Å bygge ned dette fagmiljøet er ikke bare et tap for Hamarøy, men for hele landet.
I en utdanningsdebatt der alle etterlyser mer praktisk læring, mer livsmestring og mer relevans, framstår det som meningsløst å avvikle en slik linje.