Herold

Helse Midt-Norge har etter en ny anbudsrunde valgt å gi oppdraget for kreftrehabilitering til en annen aktør. Dette innebærer at Unicare Røros mister sitt oppdrag fra 1. august 2026, og at det etablerte rehabiliteringstilbudet på Røros i praksis legges ned.

Som styre i Gynkreftforeningen i Trøndelag reagerer vi sterkt på dette. Ikke bare fordi et tilbud forsvinner, men fordi det er et tilbud som fungerer, som er etterspurt, og som har stor betydning for et verdig liv etter kreft.

Flere av våre medlemmer, og oss i styret, har selv erfaring fra rehabilitering på Røros. For mange er dette et avgjørende vendepunkt i tiden etter kreftbehandling. Når behandlingen er over, forventes det ofte at livet raskt skal vende tilbake til normalen. Slik er det sjelden. Mange lever videre med fatigue, hjernetåke, smerter, redusert funksjon og en grunnleggende usikkerhet knyttet til hvem de er blitt etter en alvorlig livskrise.

På Røros blir disse erfaringene tatt på alvor.

Rehabiliteringstilbudet er tverrfaglig og helhetlig. Fysioterapeuter tilrettelegger trening for kropper som har vært gjennom tøff behandling. Sykepleiere og overlege følger opp helheten, og sosionom bidrar med støtte i møte med både praktiske og eksistensielle utfordringer. Gjennom gruppe- og individuelle samtaler møter man andre i samme situasjon – mennesker som forstår, uten at alt må forklares.

Vi har sett hvordan dette gir trygghet. Blant annet har vi møtt deltakere som har vært redde for at de var i ferd med å utvikle demens, før de på Røros fikk kunnskap om hjernetåke som en vanlig senfølge etter kreftbehandling. Å få denne forståelsen reduserer frykt og gir mestring i en sårbar fase.

En særlig viktig del av tilbudet er pårørendedagen. Nære pårørende får kunnskap om blant annet fatigue, og deltar i egne gruppesamtaler. Dette gir økt forståelse i familien, og bedre forutsetninger for at rehabiliteringen faktisk fungerer i hverdagen etterpå.

For mange kreftoverlevere som bor i distriktskommuner, er dette tilbudet enda viktigere. Oppfølgingen lokalt er ofte mangelfull eller fragmentert. Tilgang til kreftkoordinator, fysioterapi, treningsfellesskap, kostholdsveiledning, psykolog, sosionom, NAV-veiledning og økonomisk rådgivning varierer stort, og er for mange enten utilgjengelig eller lite samordnet.

Å finne frem i dette hjelpeapparatet krever både overskudd og kapasitet. Nettopp det mange kreftoverlevere mangler i tiden etter behandling. Veiledning på så mange og omfattende områder tar tid, og når kapasiteten er redusert, blir det vanskelig å både oppsøke, forstå og ta imot nødvendig informasjon.

Derfor er langtidsopphold som det Unicare Røros tilbyr, av avgjørende betydning. Det gir rom for å stille spørsmål over tid, til å la informasjon synke inn og til å hvile mellom øktene. Det gir en reell mulighet til læring, mestring og bearbeiding, ikke bare en kort orientering som må håndteres alene i etterkant.

Det er viktig å understreke at dette ikke er et tilbud som legges ned fordi det mangler kvalitet eller behov. Tvert imot er det ventelister for å komme dit. Tilbudet er etterspurt og ettertraktet.

Unicare Røros har høy faglig anerkjennelse, både regionalt og nasjonalt. Det som ofte omtales som «Rørosmodellen», regnes av fagmiljøer, blant annet ved St. Olavs hospital, som en nasjonal spydspiss innen kreftrehabilitering. Over mange år er det bygget opp unik kompetanse og et spesialisert fagmiljø som ser hele mennesket, ikke bare diagnosen.

Når et slikt etablert fagmiljø brytes opp, innebærer det en betydelig risiko. Kompetanse, erfaring og samhandling lar seg ikke uten videre flytte eller kopiere gjennom et anbud. Relasjoner, kultur og tverrfaglig praksis er utviklet over tid. Å erstatte dette med et nytt tilbud kan føre til tap av kvalitet, kontinuitet og kunnskap – til skade for pasientene.

Samtidig vet vi at kreft forekommer oftere enn før. Flere overlever, heldigvis. Men det betyr også at behovet for god rehabilitering vil øke i årene som kommer. I dag er oppfølgingen av kreftoverlevere generelt mangelfull, og mange faller mellom stolene når behandlingen er avsluttet. På Røros blir alle sett.

Ser vi dette i et samfunnsøkonomisk perspektiv, er god kreftrehabilitering også bærekraftig. Den øker muligheten for at flere kan komme tilbake i arbeid, helt eller delvis, og delta aktivt i samfunns- og familieliv. Alternativet er økt sykefravær, uførhet og behov for andre helsetjenester – til en langt høyere kostnad.

Dette handler ikke bare om anbud og budsjetter. Det handler om verdier. Om hvordan vi som samfunn tar vare på mennesker etter alvorlig sykdom. Om retten til støtte i arbeidet med å finne et nytt jeg, og et meningsfullt liv etter kreft.

Vi oppfordrer Helse Midt-Norge til å lytte til brukere, fagmiljøer og pasientorganisasjoner. Rehabiliteringstilbudet på Røros må bevares og styrkes – ikke bygges ned.