Herold

Vent med smarttelefon. Vent med sosiale medier. Det er Randi Karlsens oppfordring til andre foreldre.

Dype fjorder og dype tanker, sistnevnte en mangelvare i 2025. Hvordan blir det i 2026?

85 prosent av norske tenåringer sover for lite, og ifølge Ungdata-undersøkelsen skylder 60 prosent på skjerm som den største søvn-tyven.

På få år har bruken av melatonin doblet seg. Psykiske plager henger sammen med, eller kan knyttes til, for lite søvn.

Dagens amerikanske femtenåringer har hatt like få sosiale og emosjonelle læringsopplevelser som en typisk seksåring for tretti år siden, påpeker forsker Bruce Perry.

Vi risikerer underutviklede mennesker som ikke evner å regulere seg selv. Hva skjer da?

Ny budkrig om lokal enebolig: – Selgeren jubler nå

Skummelt

Leseprestasjonene går ned i hele Norden, viser nasjonale og internasjonale undersøkelser, mest i Norge. Studenter ved norske universiteter har en urovekkende lav evne og vilje til å lese lange og krevende tekster.

Medietilsynet opplyser at over 40 prosent av norske ungdommer melder at de har mottatt nakenbilder av andre. Åtte av ti gutter og ni av ti jenter beveger seg for lite, viser en undersøkelse i regi av WHO.

Hverdagene er gjennomorganiserte. Pausene fylles av skjerm.

Det skumleste våre barn og unge utsettes for i dette landet, er internett og smarttelefon.

Jeg nekter å høre én eneste strofe av at «dette har kommet for å bli». Når vi sier det, har vi resignert. Jeg vokste opp med røyksky i barndommens stue. Mine barn gjør ikke det. Noen sa ifra. Noen regulerte.

Tålmodigheten er brukt opp

Med dette bakteppet går jeg inn i 2026 på samme måte som jeg gikk inn i 2025, og årene før. Med den samme utålmodigheten som da jeg var FAU-leder i 2019, da skolene ble digitalisert og ukontrollerte digitale krefter fikk adgang til klasserommene.

Forskjellen på da og nå er at tålmodigheten er brukt opp. Livene må leves. Tid er liv, og vi har ikke mer tid å miste. Vår største kapital er ikke oljefondet, men deg og meg.

Fire timer daglig på sosiale medier gir dårlig avkastning på god helse, fellesskap og dype tanker. Det fremmer individualisme. Blikket vendes innover, med funksjoner som stenger hverandre ute. Lite sosialt i grunn.

Dopaminaktiviteten i hjernen er særlig høy i ungdomsårene, og dermed også risikoen for avhengighet.

Det viktigste et menneske kan lære i livet er ikke norsk eller matte, men å være et menneske. Å være sammen. Å høre til. Å tilpasse seg, ta hensyn og ha blikket rettet mot andre enn seg selv. Blikkontakt er grunnleggende for følelsesregulering. Likevel forhandler vi om grunnleggende behov og lurer på hvem som tok fokuset og skapte uroen.

De uferdige eneboligene blir stående: – Vi mener at saken kan løses

Vi må stå sammen

Vi bør ikke undre lenger. Vi må stå sammen. En digitalisert og gjennomorganisert barndom tar mer enn den gir.

Dagens foreldregenerasjon forhandler og vil være kompis. Jeg må ikke være kompis med mine barn. For meg er det viktigere at fremtiden er kompis med seg selv. At de har det godt. At de klarer seg i livet.

Da må vi gi dem evnen til ro. Til tankevandring, kjedsomhet og gjemsel. Hvis vi ikke får til det, kan vi stå overfor et demokratisk problem der usannheter og ensomhet får florere.

Kan vi være kjipe foreldre sammen? Altså være den voksne. Vente med smarttelefon. Vente med sosiale medier, også etter fylte 13 år. Det er heller ingen skam å snu.

Andre land har hevet aldersgrensen til 15 og 16 år. Norge vil komme etter. Over 8000 høringssvar kom inn. Mens vi venter på noe godt, kan vi bruke bremsen og føre-var-prinsippet. Et par år for sent, men likevel. Nå vet vi at dette ikke er bra. Svart på hvitt. Digitaliseringen av skolen viser også dårligere læring.

Her gjekk det gale på glatta på nyttårsaftan – politiet har ei klar oppfordring

Sett digitale grenser

Grinchen var ikke slem. Grinchen trengte å bli sett. Han ville høre til. Å bli sett er en menneskelig superkraft. Den må ikke få forvitre.

Vi må ta vare på hverdagsdemokratiet, sier kongen så fint. Jeg kunne ikke vært mer enig. Grunnlaget ligger i evnen til å se utover egen navle. Bidra til å forme et samfunn.

2026 kan bli et godt år hvis vi står sammen. At vi sammen slutter å forhandle bort barndommen, og i stedet setter tydelige digitale grenser: senere smarttelefon, senere sosiale medier og mer skjermfri tid – sammen.

Smarttelefonen får nedsatt i orden og oppførsel og blir sendt på gangen slik at vi kan bruke tiden på det som former et liv. Det skylder vi Fugelli, flokken og fremtiden.

Godt nytt, håpefullt år.

Den lille tjeneren har blitt en mektig hersker

– Hva skal egentlig barna med en smarttelefon?

Den lille tjeneren har blitt en mektig hersker

– Hva skal egentlig barna med en smarttelefon?

Kjære foreldre: Er det egentlig så smart med disse klokkene?