Legen ga Roger Ruud (67) to år igjen å leve. Nå har det gått fem. Kreftbehandlingen har ført til nye problemer.

Legenden rammet:

- Verre enn kreftbeskjeden

Legen ga hopplegenden Roger Ruud (67) to år igjen å leve. Nå har det gått fem. Kreftbehandlingen har ført til nye problemer.

GARMISCH-PARTENKIRCHEN (Dagbladet): Det tradisjonelle Nyttårshopprennet for seks dager siden:

Når TV-kameraet sveiper over trenertribunen, dukker det opp en kjent skikkelse i TV-ruta.

Det kan vel ikke være ..? Jo, det kan det være!

Roger Ruud

Født: 1. oktober 1958.

Karriere: Ruud er først og fremst kjent som skihopper fra 1980-tallet. Han vant ni verdenscuprenn.

På TV: De siste åra har han vært med i «Skal vi danse» og «Mesternes mester».

I dag: Hopplegenden lever med uhelbredelig lymfekreft.

Trenertribunen er en hellig plass i hoppbakken. Men i Garmisch-Partenkirchen i Tyskland har hopplegenden Roger Ruud alle tilganger.

Han vant Nyttårshopprennet her i 1982. Siden har han vært hedergjest i bakken og behandles som en konge hvert år.

I 2022 var det et stort intervju med Ruud i Garmisch-Partenkirchner Tagblatt. Anledningen var 40-årsjubileet for seieren. Han ble omtalt som «Der Norweger», en mann tyskerne har dyp respekt for.

I dag sier han til Dagbladet:

- Turene til Garmisch-Partenkirchen er noe av det som ennå holder meg oppe. Det er det som holder liv i livet. Jeg er inne til behandling for kreft et par ganger i året. Seks eller sju uker hver gang. Som regel er det vår og høst.

Han fortsetter:

- Etter at jeg er ferdig på høsten, har jeg Hoppuka å se fram til. Det handler ikke bare om at det er koselig å komme hit. Det er litt terapi også. Litt egenbehandling.

Det var i 2021 at han fikk den brutale meldingen: «Du har uhelbredelig lymfekreft.» Lymfesystemet er en del av kroppens immunforsvar. Ruud ville ha svar med en gang. «Hvor lenge har jeg igjen å leve?» På Radiumshospitalet svarte legen: «To år.»

- Nå har det gått atskillig lenger tid. De finner behandling, forteller han.

- Du vet aldri om sykdommen vil blomstre opp igjen. Jeg lever med kreften, men legene har klart å stoppe utviklingen. Så har du den såkalte fatiguen. For meg har det utviklet seg til en kronisk sykdom som er mye verre enn selve kreftbeskjeden, forteller han.

Definisjonen på fatigue er ekstrem tretthet eller slitenhet - enten fysisk, mentalt eller emosjonelt. Du har redusert energi, lav motivasjon, konsentrasjonsvansker, muskelsvakhet og irritabilitet.

- Veldig mange av dem som får kreft, eller har hatt kreft, får fatigue. Du har forskjellige grader av det. Men jeg har kronisk fatigue, så den blir der. For å komme gjennom en dag må jeg fordele krefter. Dette lærer vi på behandlinger og kurs.

Nettopp her er et av poengene Roger Ruud ønsker å få fram. Han har fått kreftbehandling ved Unicare Røros. Men i begynnelsen av desember meldte Adresseavisen:

- Nå kan det bli slutt: Helse Midt-Norge er i ferd med å inngå nye avtaler for spesialisert rehabilitering. Unicare Røros får ikke lenger drive med kreftrehabilitering.

Unicare Røros har ikke nådd opp i anbudskonkurransen. I en e-post til Adressavisen skriver fagdirektør Trude Basso i Helse Midt-Norge:

- Alle leverandører som har fått tilbud om avtale i ny avtaleperiode har dokumentert god kvalitet. Dessverre er det ikke slik at alle tilbydere som leverer god kvalitet når opp i en konkurranse.

Ruud mener dette ikke er det eneste eksempelet.

- Mange kreftbehandlinger legges ned. Ringen Rehabiliteringssenter på Moelv er et meget bra behandlingssenter for oss kreftpasienter. Jeg har vekslet mellom dem og Rørøs. De utfyller hverandre veldig bra, men skal legge ned kreftbehandlingen. Det samme gjelder blant annet Unicare Steffensrud, forteller Ruud.

Han raser mot politiske beslutninger og legger ikke skjul på en tøff tid.

- Av og til stokker det seg helt. Jeg har vært nede i veldig mørke kjellere. Du tenker alle merkelige utveier.

Dagbladet møter Ruud på hotell Mercure i Garmisch-Partenkichen. Hvert år har han med seg en gjeng med hoppentusiaster. Denne gangen har Hoppuka hatt ekstra flott vær. Flere har allerede bedt om å få være med hopplegenden neste år også.

Alle er fornøyde. Men én ting er Ruud klinkende klar på: «Dresskontrollørene kan ikke fortsette med å diske folk på grunnlag av en millimeter eller to på dressen.»

- Vi glemmer moroa med hoppsporten. Hoppinga har kommet i skyggen av alt som skjer rundt. Det er ikke dette folk skal prate om. De skal snakke om lange hopp, stilkarakterer og nedslag. Vi trenger ikke det som skjer nå, sier Ruud.

Neste dag ser vi at han står og diskuterer hopp med Viaplay-ekspert Anders Jacobsen. Han har også sagt et par sannhetsord til Sandro Pertile, renndirektøren i FIS. Da han viste fram et gammelt stilhopp av seg selv, fikk han tommelen opp fra Pertile.

- Sandro er lyttende og mottakelig. Han lover å se over en del forslag som jeg har kommet med. Hoppsporten må bli enklere for hoppere og publikum. Så får vi se om det skjer noe rundt dette.

Ruud rusler tilbake til forsamlingen av hoppentusiaster. Han er i sitt ess. Garmisch-Partenkirchen gir ham følelsen av «å komme hjem».

- Jeg vet at etter en tur til Hoppuka kommer jeg til å ligge rett ut i en uke etterpå.

Men:

- Det er verdt det, sier hopplegenden.

Roger Ruud: - Enkel sak

Roger Ruud har flere synspunkter på hvordan hoppsporten kan utvikle seg til det bedre.

I Hoppuka har det vært millimetermålinger på hoppdressene. Sportssjef Jan-Erik Aalbu mener løsningen er å godkjenne hoppdressene på torsdag eller fredag og låse dem inn i en container. Så tas de fram igjen før rennet.

- Dette med å låse dresser inn i en container er enkel sak for FIS og hopparrangørene. Du burde også nekte noen å bruke skredder før et renn. Det er ingen behov for dette hvis du har regelmessige kontroller, sier Ruud.

- Jeg synes tanken til Johan Remen Evensen - om å dele ut dressene på toppen av hoppet - er litt for ekstrem. Som Aalbu sier: Det er begrenset hvor mye en skihopper kan gå ned i kilo i løpet av et døgn. Dette er ikke boksere.

Ruud deler disse tankene:

- Vi vet at noen ikke knyter skoene i det hele tatt, eller bare bruker en sløyfe, når skrittlengden skal måles. De kan stå på tå inne i skoene og plutselig få noen millimeter ekstra. Dette blir gjort av flere. Både kropp og dress er elastiske. Hvordan du sitter på benken på toppen, kan bidra til millimeter.

- For mange tekniske feil kan slå negativt ut i stedet for at du får fordeler. Lange, flate ski bremser hvis ikke den tekniske bevegelsen blir gjort riktig og du bøyer skikkelig over skiene. Da blir det en vegg som bremser. Dette har jeg sett mye av.

Hoppuka: Resultater

Verdenscup hopp i Bischofshofen, Østerrike, tirsdag. Fjerde og siste renn i Den tysk-østerrikske hoppuka:

1) Daniel Tschofenig, Østerrike 303,9 (137-140,5), 2) Domen Prevc, Slovenia 299,8 (138-138,5), 3) Ryoyu Kobayashi, Japan 299,6 (137-138), 4) Jan Hörl, Østerrike 298,9 (135,5-139), 5) Stephan Embacher, Østerrike 296,5 (135-140), 6) Stefan Kraft, Østerrike 288,7 (134-137), 7) Manuel Fettner, Østerrike 286,1 (134,5-136,5), 8) Ren Nikaido, Japan 281,8 (132-141), 9) Anze Lanisek, Slovenia 281,4 (132,5-140), 10) Felix Hoffmann, Tyskland 279,9 (133-137).

Norske: 13) Halvor Egner Granerud 270,3 (128-133), 15) Johann André Forfang 266,9 (130-133), 20) Isak Andreas Langmo 255,8 (129-128,5), 23) Benjamin Østvold 252,0 (128,5-125,5).

Ikke til finaleomgangen: 32) Robin Pedersen 117,7 (123,5), 37) Kristoffer Eriksen Sundal 112,0 (121,5).

Hoppuka (4 av 4 renn):

1) Prevc 1195,6, 2) Hörl 1153,3, 3) Embacher 1150,6, 4) Nikaido 1123,5, 5) Kobayashi 1123,1, 6) Hoffmann 1120,3, 7) Tschofenig 1115,8, 8) Philipp Raimund, Tyskland 1089,6, 9) Lanisek 1074,5, 10) Fettner 1056,5.

Norske: 13) Forfang 1025,4, 18) Sundal 890,4, 27) Pedersen 699,7, 28) Langmo 694,1, 30) Granerud 645,0, 33) Marius Lindvik 496,3, 49) Østvold 252,0.

Verdenscupen (15 av 30 renn):

1) Prevc 1210, 2) Kobayashi 822, 3) Nikaido 661, 4) Raimund 625, 5) Lanisek 617, 6) Tschofenig 605, 7) Hoffmann 576, 8) Hörl 545, 9) Embacher 498, 10) Kraft 462.

Norske (topp 30): 14) Sundal 250, 17) Forfang 212, 20) Lindvik 163, 21) Granerud 156.

Nasjonscupen (16 av 35 renn):

1) Østerrike 2855, 2) Slovenia 2231, 3) Japan 2064, 4) Tyskland 1530, 5) Norge 938, 6) Polen 743.