Herold

De nye fiskerireglene i Indre Oslofjord har gått så langt at helt vanlige familier risikerer bøter for barns tradisjonelle krabbefiske – og for å rydde farlige, invaderende arter bort fra barnas badestrender. Når sunn fornuft kriminaliseres, mister miljøvernet sin folkelige forankring.

Reglene i de nyopprettede nullfiskeområdene i Oslofjorden er nå så rigide at handlinger som i praksis er fullstendig harmløse, juridisk sett behandles som miljøkriminalitet.

De fleste tror at barns krabbefiske fortsatt er uproblematisk. Slik er det ikke. I bevaringssonene ser hverdagen nå slik ut:

• Barn har lov til å fiske krabber med snøre.
• Men de har ikke lov til å bruke håv for å lande krabben.
• De har ikke lov til å plukke et blåskjell på brygga til agn.

Et barn kan altså lokke en krabbe til å bite på snøret, men kan ikke hjelpe den opp av vannet med en hov. Biologisk er dette meningsløst. Økologisk er det irrelevant. Men juridisk er det et lovbrudd.

Farlig rydding:

Et særlig absurd utslag av regelverket er behandlingen av stillehavsøsters. Dette er en fremmed art med ekstremt skarpe skjell som jevnlig fører til dype kuttskader hos badende barn. Samtidig som staten bruker millioner på å bekjempe arten, er det i disse sonene teknisk sett forbudt for foreldre eller velforeninger å rydde dem bort på eget initiativ.

Å fjerne en østers fra en badeplass defineres som «høsting av marine ressurser», og i et nullfiskeområde er all høsting forbudt. At foreldre risikerer straffansvar for å trygge barnas badeplass, viser hvor langt regelverket har fjernet seg fra virkeligheten.

Symbolpolitikk på avveie:

Brudd på disse forskriftene faller inn under havressursloven. Det betyr at foreldre som lar barna bruke hov på brygga, eller som rydder skarpe skjell fra fjæra, i prinsippet kan møtes med betydelige bøter. Straffansvaret gjelder også ved uaktsomhet – altså selv om man ikke ante at man gjorde noe galt.

Forvaltningen har valgt en modell der alt er forbudt, bortsett fra det som eksplisitt er tillatt. Det gir kanskje ryddige paragrafer for direktoratet, men det skaper en dyp kløft mellom folket og miljøforvaltningen.

Oslofjorden er i krise, men den reddes ikke av å gjøre barnefamilier til lovbrytere. Den reddes av målrettede tiltak mot de store utslippene og de strukturelle problemene. Når barn lærer at naturen er noe du kan bli straffet for å røre, har vi mistet noe helt grunnleggende: legitimiteten til selve miljøvernet.

Oslofjorden reddes av kunnskap og tillit, ikke av trusler om bøter på bryggekanten.

Sitat Willoch

Nå er det slutt på dette: – Veldig strengt

Åndenød i fjorden: – Vi trenger en nasjonal dirigent til å styre redningsaksjonen

Nå blir det stopp i 10 år: – Dette forbudet skjønner jeg ingenting av

Arnt (63) legger ned rekebåten etter fiskeforbud

Fiskeguide og sommercamparrangør: – Jeg er totalt knust