Herold

Wikipedia skriver om Statens husstellærerhøgskole på Stabekk:

«Norske Kvinners Nasjonalråd med Betzy Kjelsberg i spissen tok initiativ til husstellærerutdanningen, og fikk støtte fra andre feminister som Katti Anker Møller og Karen Grude Koht. Stortinget vedtok opprettelsen i 1908, og Stabekk gård ble kjøpt for 55 000 kroner. 94 elever meldte seg til det første kurset, men bare 16 kunne taes opp. Marie Geelmuyden, som var kjemiker og den første kvinnen i Norge med embetseksamen i realfag, ble ansatt ved skolen allerede i 1909, og arbeidet der til 1926.»

Hans Nielsen Hauge gjennomførte på 1700- og 1800-tallet langt på vei likeverd mellom kvinner og menn i Norge. Han lot kvinner forkynne og være ledere og hevet verdien av kvinnenes arbeid som sentralt og verdifullt i familie og lokalsamfunn. Slik fikk kvinnene en lederfunksjon i lokalkulturen.

Stabekkslottet solgt: – Ikke meg

Kvinnene bak Statens husstellærerhøgskole var kunnskapsrike. Marie Geelmuyden, den første læreren, var ikke bare første norske kvinne med universitetseksamen i naturfag. Hun hadde også et studieopphold ved universitetet Sorbonne i Paris. Dette var i storhetstiden til Louis Pasteur og Pasteurinstituttet i Paris som drev banebrytende forskning på smittsomme sykdommer. Resultatet var en utdanningsinstitusjon av høy klasse på Stabekk.

Parallelt ble det opprettet husmorskoler over hele landet, flere i hvert fylke. Lærerne var utdannet på Stabekk.

Sitat Dvergsdal

Husmorskolene hadde mye kulturelt, med skjønnlitteratur, dikt og bygging av et godt samfunn med en god oppvekst for barn. Praktiske ting med husstell var selvsagt også med. Helsefag var viktig og av høyeste klasse på grunn av Marie Geelmuyden og andre kunnskapsrike kvinner på Stabekk.

I mange lokalsamfunn var det aktive husmorlag. Jeg vokste opp i et slikt lokalsamfunn på 1940-tallet. Det var selvsagt et krevende samfunn der alle måtte arbeide mesteparten av den våkne tiden. Men det var også andre verdier.

Mødrene bestemte det kulturelle i lokalsamfunnet og var høyt respektert. Mennene hadde mest en rolle for praktiske ting som det lokale kraftverket, meieriet, banken, dugnad og handel.

Vi barna gikk fritt inn i alle hus. Vi så aldri voksne krangle. Vi kunne stole på de voksne, det var stort sett ikke lureri eller løgn. Vi barna var likeverdige mennesker, det betydde også at det var forventninger og krav om kunnskap, arbeidsomhet og ærlighet.

Vi fikk ikke lov til å hoste ut i lufta, og hver dag vi gikk på skolen, fikk vi et rent lommetørkle til å hoste i. Mat ble alltid laget på en hygienisk måte med riktig sammensetning.

Resultatet: Tuberkulose og polio var nesten utryddet lenge før vaksine ble vanlig. Streptokokker var sjelden, lenge før penicillinet. Kriminalitet forekom sjelden (jeg spurte én gang en lærer hva ran var, han svarte at det var noe som skjedde i andre land). Mord og selvmord var sjelden.

Skolen på Stabekk ble nedlagt. Men bygningen, Stabekkslottet, står ennå. Kanskje vi på en eller annen måte kan hedre denne kulturen og skolen, nå når vi har tapt den kulturen som den representerte.

Skolen har forfalt til et primitivt festlokale. Vi må gjøre noe med det, det er en skam.

Vil flytte inn i Stabekkslottet

Nå skal slottet selges

Derfor sier hun nei til «slottsutbygging»

Slottet på Stabekk våkner til liv igjen