Ikke press oss for hardt
Skolen i Akershus har blitt et sted der mange elever teller dager, ikke muligheter. Der vi lÊrer Ä prestere, men ikke Ä ha det bra. Og der det forventes at vi skal tÄle mer, uten at noen egentlig spÞr om vi faktisk gjÞr det.
I fylket vÄrt mÞter jeg elever som gÄr pÄ skolen med konstant dÄrlig samvittighet. For fravÊr, for karakterer, for Ä vÊre slitne, og for Ä ikke strekke til.
Mange elever mÞter opp syke, andre sitter oppe til langt pÄ natt for Ä rekke alt. Ikke bare fordi de vil imponere, men fordi de er redde for hva som skjer hvis de ikke gjÞr det.
Det snakkes varmt og mye om elevenes psykiske helse, men i praksis er det fortsatt karakterpress, tette vurderingsperioder og et fravĂŠrssystem som gjĂžr det risikabelt Ă„ vĂŠre ungdom.
NÄr elever mÄ velge mellom egen helse og Ä klare kravene som stilles, er det ikke elevene som svikter. Det er systemet.
Dette er ikke enkeltskjebner, det er hverdagen for mange elever i Akershus. Likevel fortsetter politikerne Ä stille flere krav, uten Ä ta ansvar for belastningen de legger pÄ oss ungdom. Det holder ikke Ä si at man tar ungdom pÄ alvor hvis det ikke merkes i klasserommene.
Budskapet er enkelt: Skolen i Akershus mÄ bli mer menneskelig. Det mÄ vÊre rom for pause, fÊrre vurderinger pÄ samme tid, mer tillit til elever og en skole der helse faktisk veier tyngre enn fravÊrsprosenter.
Derfor er oppfordringen min tydelig: Slutt Ä presse elever som allerede gir alt. Ta ansvar for skolemiljÞet dere har vÊrt med pÄ Ä forme. Og begynn Ä lytte til oss elever, pÄ ordentlig.
Elever skal ikke mÄtte overleve skolen og ungdomstiden. Vi skal fÄ lov til Ä leve i den.
Ikke ta fra oss mulighetene vÄre
Nok er nok, nÄ mÄ skolepolitikken pÄ dagsordenen
FravĂŠrsgrensen mĂ„ endres â vi trenger en mer rettferdig ordning