Herold

Det er nå lagt frem et forslag til verneplan for Lysakerdalen naturreservat i Oslo og Akershus. Det fremlagte forslaget er meget lovende.

Vi i Bærum SV følger saken nøye og er i utgangspunktet svært fornøyd med forslaget slik det foreligger fra Statsforvalteren.

Lysakerelva ble vernet i 1973, og nå blir den tilhørende elvedalen mellom Lysaker og Bogstadvannet vernet. Nærheten til ett av Norges tettest befolkede områder, kombinert med naturverdier av nasjonal og internasjonal verdi, gjør det foreslåtte verneområdet unikt.

I Lysakerdalen er det funnet minst 128 ulike rødlistede arter, noe som er et svært høyt antall. For flere av artene som er registrert i Lysakerdalen, er forekomstene av stor nasjonal betydning.

Verneprosessen har pågått i over tre år. I 2022 støttet Oslo og Bærum kommuner forslaget om å sette i gang verneprosessen, og nå foreligger utkastet til verneplan på 598 dekar.

Det er fire grunneiere, hvorav to kommunale og to private, som tilbyr å verne sine eiendommer som naturreservat, gjennom ordningen for frivillig vern av skog.

Men når vi studerer vernekartet, oppdager vi imidlertid at det er ulogiske grensedragninger med eiendommer og deler av eiendommer som ikke er med i verneplanen. Dette er uheldig, verneområdet må være en sammenhengende grønn korridor langs vassdraget. Vi støtter derfor Naturvernforbundet som i sin høringsuttalelse oppfordrer Statsforvalteren til å ta en ekstra runde med de aktuelle grunneierne.

Verneformålet må være styrende for all bruk av området.

Paragraf 1 i verneforskriften beskriver den svært verdifulle naturen i Lysakerdalen og de forutsetninger som ligger til grunn for å beholde denne naturen. Vern som naturreservat er derfor valgt for å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand.

Utøvelse av friluftsliv er dermed ikke en del av formålet, men er samtidig en viktig faktor i den forvaltningsplanen som er under utarbeidelse. I forvaltningsplanen må friluftsliv med utgangspunkt i naturglede være en forutsetning.

Forvaltningsplanen må avveie alle andre hensyn som kulturmiljø og friluftsliv opp imot naturmiljø. Det betyr at de som ferdes til fots, må prioriteres, og en eventuell laksetrapp ved Fåbrofossen må avvises inntil effekten av fremmede fiskearter i selve naturreservatet er undersøkt, fordi laksen har aldri vært høyere opp i vassdraget.

Tilretteleggingstiltak beregnet for stisykling må avvises, og det som nå beskrives som hovedturvei, må nedgraderes til hovedsti.

Det har oppstått en diskusjon mellom enkelte av høringspartene om hvem som skal ha forvaltningsmyndighet for naturreservatet. Noen mener at grunneiere og brukere/naboer bør ha denne rollen.

Ingen statlige verneområder har en «privat» forvaltningsenhet. Vi mener at forvaltningsansvaret for denne nasjonalt verdifulle elvedalen må ligge hos Statsforvalteren. At Statsforvalteren holder tett kontakt med lokale foreninger, vil være naturlig, men tolkning av verneforskriften og mulige dispensasjoner er krevende juss og må håndteres av en offentlig myndighet.

Vi ser frem til et endelig forslag til vern av Lysakerdalen og tilhørende forvaltningsplan.

Sitat Ekeli

Hva er et naturreservat verdt?

Miljøkriminalitet langs Lysakerelven

Skal gode formål alltid trumfe sårbar natur i Bærum?

Høyre vil ha varsomt vern av Lysakervassdraget

Varig vern av Lysakerelven?

Naturen langs Lysakerelva må vernes