Herold

Rita raser etter ferden mamma May Torill (57) ble sendt ut på.

(iFinnmark): May Torill Rotnes ble sendt i drosje fra Båtsfjord til sykehus etter et fall på nyttårsaften. Først etter nærmere fem timer på veien viste det seg at hun hadde sittet hele turen med brukket hofte – i tillegg til brudd i håndleddet.

Da iFinnmark var i kontakt med familien fredag 2. januar, hadde hun sterke smerter og brukte kraftige smertestillende. Hun ønsket derfor at avisen intervjuet de pårørende, men samtykker til at saken publiseres.

– Nå er det faen meg nok. Mamma lå på gulvet med store smerter, og det tok lang tid før hun fikk hjelp. Så blir hun sendt i taxi i flere timer med brukket hofte, sier datteren Rita Rotnes Lorentzen til iFinnmark.

Falt under matlaging

Det var på nyttårsaften at May Torill Rotnes falt hjemme mens hun holdt på med matlaging.

– Jeg så med en gang at håndleddet var brukket. Hun hadde slått hele venstresiden av kroppen og klaget tidlig over sterke smerter i lysken, forteller datteren.

Familien forsøkte å hjelpe henne opp, men smertene var så sterke at det var umulig. Etter hvert fikk de kontakt med legevakt, og ambulanse ble sendt.

– Ambulansepersonellet var helt fantastiske. De ga henne god hjelp, la vakuum på armen og spurte om hun hadde vondt andre steder. Problemet var at smertene i armen var så store at hun ikke klarte å forklare alt, forteller Lorentzen til iFinnmark.

– Kun håndleddet undersøkt

Kvinnen ble fraktet til helsesenteret i Båtsfjord. Der ble det konstatert brudd i håndleddet. Ifølge familien ble hofta ikke undersøkt grundig, til tross for tydelige smerter.

– Legen konstaterte i praksis bare at håndleddet var brukket. Hofta ble ikke undersøkt. Han gikk ut for å ringe videre, og plutselig fikk vi beskjed om at hun skulle sendes til Kirkenes i drosje, forteller May Torills samboer, Karl Bernhard Hoigari, til iFinnmark.

Han reagerer sterkt på vurderingen som ble gjort.

– Etter mitt syn var undersøkelsen slett, og beslutningen svært dårlig. Å sende henne i taxi med uavklart skade var helt ubegripelig, sier Hoigari.

Nærmere fem timer i drosje

Transporten til Kirkenes sykehus tok nærmere fem timer, ifølge Hoigari. Han satt i drosjen sammen med henne hele veien.

– Hun fikk smertestillende i Båtsfjord, men det fungerte ikke. Da vi kom til Tana bru, hadde hun så store smerter at vi måtte kjøre innom helsesenteret der for å få mer morfin. Hun klarte ikke å sitte, sier han.

Som om ikke det var nok, måtte drosjen også stoppe i Varangerbotn for å lade bilen, fordi det var el-taxi.

– Det tok ekstra tid. Alt i alt var det en helt forferdelig reise for henne, sier Hoigari.

Familien understreker at de ikke retter kritikk mot drosjesjåføren.

– Sjåføren gjorde en fantastisk jobb og var så hensynsfull som mulig. Dette handler ikke om ham, men om systemet, sier både datteren og samboeren.

– Legene reagerte kraftig

Da May Torill Rotnes endelig ble tatt imot på sykehuset i Kirkenes, viste videre undersøkelser at hun også hadde brudd i hofta.

– Leger og sykepleiere reagerte kraftig og spurte hva i all verden som hadde skjedd. De var rystet over at hun var blitt sendt så langt i drosje med både knekt hofte og håndledd, sier Hoigari.

Kvinnen ble operert dagen etter, både i hofte og håndledd. Hun er nå i bedring, men hadde fortsatt sterke smerter da iFinnmark var i kontakt med familien.

– Hun orker ikke å snakke selv nå. Hun bruker kraftige smertestillende og trenger ro, men hun har gitt tydelig samtykke til at vi forteller hva som har skjedd, sier søsteren Tove Mette Rotnes Kristiansen til iFinnmark. Hun bor i Harstad.

– Aldri akseptert andre steder

Søsteren sier hun er både sint, sjokkert og i vantro.

– Hun har sagt at det er umulig å beskrive de smertene hun hadde i de timene i drosje. Dette viser hvor utrygt det kan være å bo på små steder når alvorlige ting skjer, sier hun.

Familien mener behandlingen aldri ville blitt akseptert andre steder i landet.

– For å si det rett ut: Selv dyr som fraktes med slaktebil blir behandlet bedre enn dette. Dette hadde aldri skjedd sørpå. Det føles som om vi bare er interessante når det er valg og stemmer skal hentes, sier Hoigari.

Datteren er tydelig på hva hun sitter igjen med.

– Skal det virkelig være sånn at fordi vi bor i Finnmark, så må vi tåle hva som helst? Mamma burde fått mye bedre hjelp, mye raskere.

Familien sier til iFinnmark at de nå vurderer å ta saken videre med formell klage på den aktuelle legen til fylkeslegen og Statsforvalteren i Troms og Finnmark.

Våre spørsmål til kommunen

I spørsmål til Båtsfjord kommune ba iFinnmark om svar på hvorfor hoften ikke ble undersøkt grundigere av legen, til tross for at pasienten hadde sterke smerter i lysken – et kjent symptom ved hoftebrudd hos eldre.

Det ble også stilt spørsmål ved hvilke medisinske vurderinger som lå til grunn for beslutningen om å sende kvinnen i drosje over flere timer, og hvorfor ambulanse, ambulansefly eller annen medisinsk forsvarlig transport ikke ble vurdert, gitt smertebildet og et uavklart skadeomfang.

Videre ble det spurt om kommunen i ettertid mener at undersøkelsen og transportbeslutningen var faglig forsvarlig, sett i lys av at kvinnen seinere viste seg å ha et hoftebrudd som krevde operasjon.

Les også Gunnar Stavrum: Norge kan utvise kriminelle utlendinger, men flyktninger er en beskyttet gruppe

– Håndteres på systemnivå

Båtsfjord kommune avviser imidlertid å gå inn i den konkrete medisinske vurderingen, men opplyser at saken vil bli håndtert på systemnivå.

Ifølge konstituert kommunalleder for helse og velferd, Sebastian Nilsen, er legevaktfunksjonen i Båtsfjord integrert i det ordinære legekontoret, slik det er vanlig i små kommuner. Han opplyser at kvinnen ble hentet med ambulanse til legevakt etter fallet, og at videre transport til sykehus ble besluttet etter klinisk undersøkelse.

Kommunen ønsker ikke å kommentere enkeltlegers vurderinger i media, men bekrefter at legen som var involvert i saken er forelagt spørsmålene fra iFinnmark og har hatt anledning til å gi sine vurderinger internt.

Nilsen sier avslutningsvis at saken vil inngå i kommunens ordinære arbeid med kvalitet og pasientsikkerhet, der rutiner og samhandling vurderes fortløpende.