Herold

Jeg har noen aha-opplevelser å dele.

(Tidens Krav): Vi nordmenn vurderer sjelden fastrente på boliglånet. Vi regner med at det er det bare banken som vil tjene på, og det unner vi den ikke. Men bør vi tenke likedan om Norgespris?

Ved 17-tiden mandag denne uken måtte du betale 120 øre for en kilowattime – og det er etter strømstøtte. Snittprisen før strømstøtte passerer to kroner. Er pendelen med å droppe fastprisavtalen til 50 øre i ferd med å svinge over mot tap – også på Nordmøre?

Det er ikke første gang prisene går i været i forbindelse med at det er varslet en kuldeperiode i januar. Sånn sett er det ingen grunn til å ta kortsiktige beslutninger i panikk over hundrelapper som daglig suges inn i sikringsskapet.

1. nyttårsdag fikk du og jeg fasiten for hva vi betalte i 2025 på elhub.no. Etter fratrekk av strømstøtte, og før påslag fra strømselskapet, slapp vi med 8.439 kroner for våre knapt 25.000 kWh, mot 12.339 kroner om vi hadde hatt Norgespris hele året. Det er en av grunnene til at vi har fått høre fra ekspertene at Norgespris neppe vil lønne seg i Midt-Norge – og at bare én prosent av Neas-kundene hadde tegnet Norgesprisavtale i desember.

Med strømstøtten som sikkerhet skulle man tro at det fortsatt er større muligheter for en lavere årsregning med variabel strømpris enn risiko for tap.

Eller?

Nå er det noen tegn som peker i en annen retning.

Vi er nettopp ferdig med en relativt mild desember. Likevel økte prisen fra 28 øre i 2024 til 73 øre i 2025, en økning på 260 prosent. De to månedene hvor Norgespris var tilgjengelig før dette, viste samme tendens. I oktober økte kWh-prisen fra 20 til 36 øre (80 prosent) og i en kald november fra 20 til 68 øre (340 prosent).

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=73125

De prosentvis skyhøye prisøkningene skyldes ikke spesielt høye kWh-priser, men viser først og fremst at utgangspunktet for lønnsomhetsberegningene er sjeldent billige år for strømforbrukerne på Nordmøre, med relativt milde vintre og varme somre.

Hva med å sammenlikne med 2023? Det året hadde vår husstand et høyere strømforbruk enn vanlig på grunn av kalde vintermåneder. Det året ville vi tapt nesten 4.000 kroner på ikke å tegne Norgespris, hvis tilbudet hadde eksistert.

Ekspertene har flere forklaringer på prisøkningene vi har sett siden i høst.

• God tilgang på variabel vindkraftkapasitet har historisk holdt prisene nede i Midt-Norge.
• Stabilt kaldt vær gir mindre vind.
• Vi har også fått en ny kabel mellom oss og Vestlandet, som bidrar til å utjevne prisforskjeller mellom de to prisområdene. Analyseselskapet Volue har kalkulert den langsiktige effekten på prisene til en økning på 20–25 øre pr. kWh i Midt-Norge.

Å spå strømprisen er som å spå renten, selv ekspertene tar feil fordi forutsetningene stadig endrer seg. Ved inngangen til året opererte for eksempel Nasdaq-børsen med en snittpris på 53 øre inkludert moms for Midt-Norge i 2026.

Spørsmålet man bør stille seg er derfor hva man er villig til å risikere. Det sentrale å ta rede på her, er fordelingen av ditt strømforbruk gjennom året. Kan du dekke inn det du betaler «for mye» nå med lavere priser enn 50 øre til sommeren? Her har jeg personlig noen aha-opplevelser å dele.

I 2025 ble nemlig 12.000 av våre 25.000 kilowattimer forbrukt i de fire kaldeste månedene desember, januar, februar og mars. Strømstøtten i 2026 slår inn først ved 93,75 øre inkludert moms. Tenker vi oss et worst case med denne snittprisen etter strømstøtte i de fire kaldeste månedene, vil det alene koste oss 11.250 kroner, altså flere tusen kroner mer enn vi betalte i hele 2025. Da har jeg vel å merke lagt til grunn at strømforbruket ikke vil øke.

Da kommer den første a-ha-opplevelsen: Da kan snittprisen for de åtte andre månedene i så fall ikke overstige 9,6 øre pr. kWh hvis jeg ikke skal gå i tap.

Det er selvsagt ønsketenkning. Ender snittet for resten av året på for eksempel mer realistiske 35 øre, går vi på et tap på ca. 3.300 kroner ved å ikke tegne Norgesprisavtale.

Jada, dette er skrekkcaset, men denne mandagen er prisen etter strømstøtte oppe i 120 øre, og man skal altså ikke lenger tilbake enn til 2023 for å finne en faktisk snittpris på ca. 80 øre for alle de fire vintermånedene.

Hva om vinterprisen for eksempel blir 73 øre etter fratrekk av strømstøtte? Vel, da må vi i snitt under 35 øre i de andre åtte månedene for ikke å gå ut i tap sammenliknet med Norgespris.

Prisene pleier da å være mye lavere enn dette om sommeren, argumenterer du? Vel, her kommer min a-ha-opplevelse nummer to:

En strømpris på 73 øre både i januar, februar og mars gir vår husstand en merkostnad på ca. 2.000 kroner sammenliknet med Norgespris. Skal vi hente inn det tapet i de tre sommermånedene med lavest forbruk, må strømprisen falle til 4 øre i snitt.

Det er ikke bare ønsketenkning, det er utopi.

Man trenger ikke fem i matte for å gjøre sin egen sammenlikning. De historiske prisene kan du for eksempel finne her, mens du på elhub.no kan finne forbruket ditt (innlogging med bank-id). Det holder å sette opp et regnestykke med dine vanligste forbruk måned for måned og så multiplisere med en anslått strømpris etter strømstøtte som faller gradvis fram mot sommeren og øker gradvis igjen mot vinteren.

Påslag til strømselskapet kan du holde utenfor, da det er likt for begge alternativer. Da kan du i det minste få en føling med mulig risiko og gevinst med å fortsette å droppe Norgespris.

Her er det en viktig rammebetingelse å være klar over:

Tegner du Norgespris, er det for sent å angre om prisene senere går til bunns. Du er bundet til 50 øre ut året. Men venter du til du får fasiten, kan det også være for sent, fordi de største regningene faktureres nå i vinter.

Regner du risikoen til å leve med, kan konklusjonen være å fortsette med flytende markedspris og i stedet håpe på gevinst, slik de fleste av oss gjør når vi forkaster et fastrentetilbud. Til forskjell for fastrente er imidlertid ikke Norgespris motivert av et kalkulert ønske om å tjene penger på oss. For Neas og andre strømleverandører spiller det ingen rolle hva du velger.

Norgespris var et grep fra en utskjelt Ap-regjering for å bli gjenvalgt. Det du betaler «for mye» for en Norgespris-avtale havner i statskassa, men netto er ordningen anslått å koste staten atskillige milliarder kroner over statsbudsjettet.

Jeg skal ikke si hva jeg har landet på, da dette er en vurdering som hver enkelt må gjøre ut fra sin økonomi og sitt forbruk. Men det er uansett gratis å finne fram kalkulatoren i kulda.