Hvorfor Husabø skole er viktig for sentrum – og for Eigersund
Det er lett å forstå at Eigersund kommune må ta vanskelige valg. Økonomien er krevende, elevtallene endrer seg, og det er et ansvar å bruke fellesskapets midler på en bærekraftig måte. Samtidig er det nettopp i slike situasjoner vi må løfte blikket litt høyere enn regnearket og spørre oss hva slags by vi ønsker å være i framtiden.
Husabø skole er den mest sentrumsnære barneskolen i Egersund. Det betyr at den ikke bare er et sted for undervisning, men en del av byens daglige puls. Barn på vei til og fra skolen, foreldre som møtes, aktivitet rundt idrett og fritid – alt dette er med på å gi sentrum liv også på helt vanlige hverdager. Når en slik funksjon forsvinner, forsvinner ikke bare et bygg, men også en del av det hverdagslivet som gjør sentrum levende.
Nå er forslaget klart – vil legge ned to barneskoler og flytte ett ungdomstrinn
For å forstå dette kan vi sammenligne med andre institusjoner: Dersom rådhuset, biblioteket eller store fritidstilbud ble flyttet ut av sentrum for å spare penger, ville det kanskje fungere “administrativt” – men sentrum ville raskt miste daglig trafikk, møteplasser og det naturlige livet som skapes av at folk faktisk har ærend i byen. Sentrum tappes sjelden av én stor hendelse. Det tappes gradvis når hverdagsfunksjoner flyttes ut – én etter én.
Dette er ikke en særstilling for Eigersund. I flere norske byer har man stått i tilsvarende valg. Noen steder har man valgt å bevare eller styrke sentrumsskoler nettopp fordi de bidrar til attraktivitet, bolyst og byliv. I Alta bygget man ny sentrumsskole som et bevisst grep for byutvikling. I Sandefjord ble det sagt tydelig at en by i vekst trenger en sentrumsskole. Porsgrunn har hatt tydelige innspill om at sentrumsskoler bør bestå fordi de er viktige for bylivet. Felles for disse valgene er forståelsen av at skoler også er samfunnsinfrastruktur – på samme måte som andre funksjoner som gjør en bykjerne levende.
Eigersund har selv vedtatt en strategisk næringsplan som legger stor vekt på å styrke sentrum og gjøre kommunen attraktiv for familier, arbeidskraft og tilflytting. I det lyset er det naturlig å stille spørsmålet: Hva betyr det for sentrum når en av de viktigste hverdagsinstitusjonene tas bort? Og hvordan skal tapet eventuelt kompenseres – i praksis, ikke bare i ord? Dette gjelder forsåvidt også Hellvik og Helleland. En institusjon blir borte og dermed forsvinner attraktivitet og bolyst litt og litt.
Dette handler ikke om å være imot endring, og det handler ikke om nostalgi. Det handler om helhet. Om å se økonomi, by- og bygdeutvikling, bolyst og framtidig attraktivitet i sammenheng. Kanskje finnes det alternative løsninger. Kanskje finnes det måter å videreutvikle Husabø skole på som også møter økonomiske behov. Men før et endelig valg tas, fortjener sentrumsperspektivet å bli vurdert like grundig som budsjettpostene.
Husabø skole er ikke bare en skole. Den er en del av det som gjør sentrum til sentrum.