Herold

Fem år etter stormingen av Kongressen sitter Donald Trump i Det hvite hus igjen. I dag ser verden annerledes ut.

– Alle blir urolige og usikre, fundamentet for hvordan vi tenker og handler, blir forstyrret, sier Jens Kjeldsen om Donald Trumps opptreden og væremåte.

Kjeldsen er professor i retorikk ved Universitetet i Bergen og har forsket på politisk retorikk i amerikansk politikk – og Trump spesielt.

Men for nøyaktig fem år siden var den kontroversielle amerikaneren langt unna verdenspolitikkens scene.

Han hadde akkurat gått på et smertelig valgnederlag, et valg han selv nektet for å ha tapt. Trump kjempet imot og forsøkte å få valgresultatet underkjent. Blant hans mest fanatiske tilhengere var stemningen hatsk. Denne iskalde januardagen hadde titusener av dem samlet seg i Washington for å demonstrere og høre Trump tale.

Noen steinkast unna var Senatet samlet i Kongressbygget for den formelle godkjenningen av Joe Bidens valgseier.

Trump-tilhengerne marsjerte i flokk mot Kongressbygget, og det eskalerte. Verden så sjokkert på videoer av tusenvis av opprørere som stormet Kongressen.

Det amerikanske demokratiet ble angrepet med vold og kaos. Fem mennesker døde og enda flere ble skadet.

Flere trodde dette ville være slutten for Trump.

Allikevel markerer USA 6. januar med Trump som president. Han har siden den gang også benådet nesten alle av opprørerne og kaller Kongress-stormerne patrioter.

– Drep ham med hans eget våpen

Blant de omtalte «patriotene» som nå er satt fri, omtaler Jamie Raskin i The New York Times blant annet Daniel Rodriguez.

Under stormingen angrep Rodriguez politibetjenten Michael Fanone med en elektrosjokkpistol.

Mens Rodriguez gjentatte ganger kjørte strøm inn i nakken på betjenten, ropte folkemengden: «Drep ham med hans eget våpen».

Fanone fikk hjerteinfarkt og varige hjerneskader. I dag er Rodriguez benådet, mens Fanone har mistet karrieren i politiet.

Raskin mener at angrepet på Kongressen, selv fem år etter, fortsatt er et åpent sår for det amerikanske samfunnet.

Han kritiserer den manglende anerkjennelsen av politiets innsats den dagen og advarer om at rettsstaten er under sterkt press.

Den sterkestes rett

– Trump har sine egne regler, og han endrer dem underveis, sier Kjeldsen.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=456667

Han sammenligner Trumps politiske stil med et spill der motstanderen plutselig slutter å følge reglene man ble enige om.

– Da er selve spillet opphørt. I det øyeblikket det skjer, står vi bare igjen med én ting: «den sterkestes rett», sier han.

Klikker etter Trump-spørsmål: – Hold kjeft!

Kjeldsen forklarer videre at stormingen av Kongressen er et tydelig eksempel på Trumps nådeløse skamløshet. At hans brudd på felles normer, regler og verdier, viser at han nekter å spille ved reglene.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=73230

For selv om Trump ikke ba tilhengerne utøve vold, så ba han dem om å «fight like hell».

– Retorisk og politisk er han en veldig spesiell karakter, han kan si noe, uten å egentlig si det, sier Kjeldsen.

– Hva skjer når en mektig mann nekter å spille med reglene?

Fundamental uro og usikkerhet i hele verden, mener Jens Kjeldsen.

– At Nato-alliansen blir truet innenfra er det ingen som kunne sett for seg, sier han eksempelvis og refererer til Trumps trusler om å ta Grønland med makt.

Han gjør et poeng ut av at i stedet for å utvikle egen politikk, tvinges land som Grønland til å bruke mye av sin kapasitet på å tenke ut hva de skal gjøre hvis Trump faktisk invaderer.

– All energi går med til å være årvåken, sier han.