Herold

Besteforeldrenes klimaaksjon lever, også i Enebakk. I januar blir det samling – og kanskje kommer det også flere grønne tips?

Visste du at Grunnloven har en paragraf 112 som fastslår at alle har rett på et godt klima?

– Paragrafen er nødnummeret vårt, bruker jeg å si. Den gir nemlig alle rett på nødhjelp for et godt klima, sier Tore Bratlien.

– En jeg kjenner i Besteforeldrenes klimaaksjon har tatovert «§112». Det synes jeg er beundringsverdig, og maskoten vår heter Paragriffen, sier Elisabet Breen.

– Det er bekymringen for hva slags klode vi overlater til barnebarna som ligger i bunn, forteller Johan G. Ellingsen.

Alle tre er aktive medlemmer i Besteforeldrenes klimaaksjon (BKA) i Enebakk, og er selv besteforeldre til 12! (Til sammen)

Rom for lokallag?

På landsbasis har BKA nådd over 9.000 medlemmer. Også i Enebakk lever foreningen, med 14 medlemmer.

Tirsdag 27. januar blir det møte i Enebakk.

– Vi håper det er stemning for et lokallag, og at vi kan bli et lite miljø som inspirerer hverandre med gode ideer, sier de tre.

– BKA er også et fellesskap, og en måte å bli kjent på. Vi ønsker å påvirke positivt, og være en glad og positiv kraft, understreker Elisabet.

Ønsker man mer informasjon om møtet eller BKA Enebakk kan man kontakte Johan på 909 21 568.

Sterkere sammen

Dette er tre som har engasjert seg i klimaet i store deler av voksenlivet. Likevel; som BKA´er, og med rød hatt på hodet, fikk Elisabet seg nylig en a-ha opplevelse:

Mange i BKA samles hver fredag på Slottsbakken idet statsrådene er på vei til Kongen i statsråd, og for å markere budskapet om å la oljen ligge.

– Jeg hadde en helt fantastisk opplevelse, hvor jeg så at BKA nytter! En venninne og jeg skrev brev til klima – og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen, der vi argumenterte for å ikke lete etter mer olje. Kun et par dager før fredagen ringte jeg departementet og spurte om ministeren kunne stoppe når vi sto på Slottsbakken, slik at vi fikk gitt ham brevet. Og på fredagen kom virkelig Bjelland Eriksen ut av bilen sin og bort til oss og hilste på alle BKA-demonstrantene. Dette hadde neppe hendt hvis henvendelsen kun hadde kommet fra en enkeltperson, understreker hun.

Fakta om BKA

Støtt noe

Så mange medlemmer i BKA betyr at foreningen har statsstøtte, og Lasse Heimdal er nå tilsatt som leder og generalsekretær på heltid.

– Man kan være medlem, eller støttemedlem, sier Elisabet.

Det viktigste er at man støtter noe, er hennes budskap.

– Noe av det viktigste nå er å støtte organisasjoner. Som enkeltmenneske kan vi gjøre lite, men er vi mange kan vi presse politikerne til forandring, ivrer hun.

Også Tore har vært med foran slottet, og poengterer:

– Det er bare god stemning når vi står der, og det er ikke snakk om noe høylytt roping. Flere kommer bort og prater med oss, også uniformert politi på hester. Etterpå har vi en hyggestund med kaffe, fremhever han.

Bruke eller forbruke naturen

Tore har vært med i Natur og ungdom siden ungdomstiden.

– Det ligger fortsatt i sjelen min, forteller han, og legger til at en tur ut i skogen, gjerne med et bål, rett og slett også kan snu en dårlig dag.

De ser at det er trendy blant unge å være i naturen.

– Bra for saken deres?

– Kjærlighet til naturen sies å skulle skape omsorg for naturen. Men, når stadig færre bryr seg om klimaet; hvor blir det da av kjærlighet til naturen?, spør Elisabet retorisk.

– Vi er glad i naturen, men kanskje ikke nok til å ofre vår overflod?

– Folkehelse er blitt veldig viktig, så myndighetene lokker veldig med tilrettelegging i naturen; bedre skilting, grusing og utstyr, sier Johan, som også er engasjert i Østmarkas Venner.

– Det er forskjell på å bruke naturen og forbruke naturen. Vi vil ha det enkle friluftslivet! Uten utstyr! Bare med fyrstikker, smiler han.

Besteforeldre – også for voksne

De tre snakker engasjert.

Elisabet har utarbeidet ti grønne tips til folk flest. Ett er å fly mindre.

– Hvordan forteller dere om disse tingene til de minste?

– Det er jo ikke de minste vi må fortelle dette til. Det er de på vår egen alder!

Tore sier han dessverre har sett ihuga Natur og ungdommene´ fra ungdomstiden befinne seg i «motsatt leir» i dag.

– Vi tror ikke at noe kan vokse opp i himmelen, men det har det kanskje allerede gjort, sier han.

– At nye generasjoner kanskje ikke kan forvente dagens velstand. Er det positivt også?

– Det er ganske viktig å si til barnebarna, synes jeg; at nå er vi på toppen, og at de må være forberedt på at det kan bli enklere liv fremover. Kanskje bør de lære seg å fiske, ha husdyr og å dyrke, sier Elisabet.

Uvanlig vær

Det handler også om beredskap. Det kan komme konflikter. Det kan skje naturkatastrofer.

Trioen mener vi fortsatt er veldig forskånet i nord, men nevner raset på Gjerdrum, uværet Hans og flommen i Sokndal nå.

– Jeg fikk mitt klimasjokk i 2018, da det var tørkesommer. Skoger, bygninger og dyr står i fare når det blir så tørt, sier Elisabet.

– Denne desember-måneden har vært den varmeste noen gang målt på Blindern, sier Johan.

Elisabeth og Johan: – Klimaendringene er kommet for fullt. Vi tenker mye på barnebarna og hvordan de kommer til å ha det

Bekymret

– Mange reagerer med å bli provosert hvis de blir fortalt at de må endre vaner? Bare som en vegetardag i en kantine.

– Det er vel fordi vi lever så behagelig, har det altfor godt, og ikke vil gi fra oss privilegier, undrer Elisabet.

– Folk har lett for å forveksle vær med klima. Vi må forstå at klima er været målt over 30 år. Hvert tiår de siste 30 årene har blitt varmere enn det forrige, det har vitenskapelige målinger vist. Men så fort det kommer kulde sier man «Ha ha! Global oppvarming, du liksom»

– Jeg har bodd på Svalbard, og sett hvordan bygninger begynner å bli skakke fordi permafrosten og isen i fjordene begynner å forsvinne, sier Tore.

– Folk sier det har vært varmt før. Men jorden har vært både en isball og en grønn planet. Men det bodde ikke mennesker på den da den var sånn. Den oppvarmingen som har skjedd de siste 200 årene ville tatt mellom 5.000 og 20.000 år hvis ikke vi hadde «hjulpet» til, sier Elisabet.

– Undersøkelser viser at mange unge er bekymret, men ikke tør å gi uttrykk for det. Kanskje er de redde for å skille seg ut ved å være dommedagsfokusert, sier Johan.

Alle kan gjøre litt

Før i tiden rådet nøysomheten. Det er noe de kommer tilbake til.

Alle må ikke gjøre alt, men alle kan gjøre noe på sin måte, sier de

Mange er flinke; kildesorterer, kjøper brukt, reiser kortere, lever enklere.

– Det er for øvrig en sak vi kan tenke oss å presse litt på i Enebakk; større gjenbruksstasjon, sier Johan.

– Det er seiere også, understreker Tore:

– Vern av Østmarka, og Bjelland Eriksen som kom til Sandbakken og klippet snor. Det er små seiere som ikke må glemmes, men også brukes i debatten, sier han.