Herold

Å ønske en utredning om selvbestemt dødshjelp er ikke et forsøk på å skyve bort vanskelige problemstillinger.

Susanne Schiager Ferreira tar i sitt siste innlegg om dødshjelp opp flere viktige spørsmål om selvbestemt dødshjelp.

*Hun peker på *reelle utfordringer og komplekse gråsoner som fortjener grundige og prinsipielle svar.

Dette er saken

*La meg ta *dem én etter én.

Om psykisk sykdom som «gråsone»: Ferreira mener jeg «legger bort» dilemmaet ved å kalle dette en gråsone. Nei, jeg løfter det fram som et område som jeg mener en eventuell lov ikke bør åpne opp for.

*Når jeg kaller *det gråsone, mener jeg at dette er et komplekst terreng hvor konsekvensene kan være katastrofale hvis vi ikke er grundige.

Nettopp derfor må en utredning gå dypt inn i dette for å identifisere farer vi bør beskytte oss mot.

*Skillet mellom psykisk *og fysisk helse: Ferreira har mye rett i at grensene mellom psykisk og fysisk helse kan være flytende. Men det gjør ikke utfordringen mindre, heller større.

*Nettopp fordi sammenhengene *er komplekse, trenger vi en grundig utredning som tar høyde for dette. Det er ikke et argument mot, men for en utredning.

Nullvisjon mot selvmord: Nullvisjonen, som Ferreira viser til, er et viktig etisk spørsmål i denne debatten. Nullvisjonen handler om at vi som samfunn skal gjøre alt i vår makt for å forhindre selvmord gjennom forebygging, behandling og støtte til mennesker i livskrise.

Flere debattinnlegg og kronikker

Selvbestemt dødshjelp, slik jeg betrakter det, handler om at personer med uhelbredelig sykdom og begrenset forventet levetid, etter grundig vurdering og over tid, skal kunne velge en verdig og trygg livsavslutning.

Her er målet ikke å redde liv som kan reddes, men respektere selvbestemmelse når livet ikke står til å redde. Forskjellen ligger i medisinsk prognose, behandlingsmuligheter og prosedyrer som sikrer autonomt handlingsrom fremfor desperate valg i krise. Men dette krever en nyansert diskusjon om hvor grensene går.

Ferreira har også rett i at vi som samfunn må sette klare kriterier for en eventuell lovgivning om selvbestemt dødshjelp.

*Men innenfor disse *rammene har den enkelte kontroll over sitt eget valg. Poenget er at slike rammer både må bygge på solid faglig grunnlag og være demokratisk forankret.

For meg er derfor en utredning om selvbestemt dødshjelp ikke et forsøk på å skyve bort vanskelige problemstillinger, men en forutsetning for en kunnskapsbasert debatt, slik at vi som samfunn, inkludert meg selv, kan ta stilling til temaet på et forsvarlig grunnlag.

Jeg er enig med Ferreira i at dette er et vanskelig tema.

Men vårt samfunn og vår historie er full av slike etiske dilemmaer. Og hvis vi ikke tør å behandle dette politisk, havner vi i politisk unnvikelse. Det er nettopp derfor vi trenger en grundig utredning og en nyansert debatt.

Flere saker fra dt.no

Politiet etterlyser eiere av beslaglagt tyvgods

Varsler omkamp om «rosablogger»-forslag: – Denne saken er viktigere

Booking-sabotasje henlagt: – Ganske latterlig

Svein NY test