Herold

Kjære foreldre, naboer, politikere og alle med hjerte for Eigersund.

Som FAU-leder på Husabø har jeg privilegiet av å se engasjementet som bor i foreldregruppen vår. Jeg ser viljen til å skape det beste oppvekstmiljøet for barna våre. Men jeg ser også en økende frustrasjon – en frustrasjon som er både forståelig og berettiget.

Vi arbeider for våre barn, for nærmiljøet og for fellesskapet i Eigersund. Vi legger ned utallige timer i dugnad og dialog for å finne gode løsninger for skolen og området vårt.

Men vi opplever et mønster som bekymrer.

Gang på gang ser vi at spillereglene endres underveis. Når vi som foreldre og lokalsamfunn endelig imøtekommer kravene som stilles, eller når finansielle løsninger faktisk fremskaffes, opplever vi at premissene skiftes ut. Målstreken flyttes akkurat i det vi er i ferd med å krysse den.

Når løsningen ligger på bordet, endres forutsetningen for problemet.

Dette er ikke verdig.

Det er ikke verdig overfor foreldre som bruker fritiden sin på å bygge samfunn. Det er ikke verdig overfor et nærmiljø som ønsker utvikling. Og mest av alt: Det er ikke verdig overfor barna, som er de som til slutt blir skadelidende når prosesser drar ut i tid på grunn av byråkratiske manøvrer.

La det være ingen tvil: Husabø skole må bevares.

• Vi ber ikke om særbehandling. Vi ber om forutsigbarhet.
• Vi trenger politikere og en administrasjon som står ved sitt ord.
• Vi trenger at når et hinder forseres, så dukker det ikke opp to nye konstruerte hindre i stedet.
• Vi trenger at energien vår brukes på å bygge Husabø og Eigersund, ikke på å jage bevegelige mål.

Husabø er mer enn en skole; det er hjertet i bydelen vår. Når vi styrker Husabø, styrker vi hele Eigersund. Vi inviterer derfor kommunen til et samarbeid basert på gjensidig respekt og faste rammer.

La oss slutte å flytte brikker, og heller begynne å bygge fremtiden. For barna våre følger med, og de fortjener at vi voksne viser vei gjennom handling – ikke gjennom stadig nye unnskyldninger.

For Husabø. For barna. For Eigersund.