Herold

Line Lyngstad (38) har en omfattende studiegjeld etter flere utdanninger, men nå får hun en etterlengtet lettelse. Som én av bortimot et par tusen i Fjellregionen, kan hun søke om å få slettet 25.000 kroner av studielånet.

– Det er ikke avgjørende for at jeg kommer til å fortsette å bo her eller ikke, men det er en veldig fin bonus, sier Line Lyngstad (38)

Med latter legger hun til at når temperaturen kryper ned mot 30 minusgrader på Røros, fortjener man noen goder.

Fra mandag 5. januar klokken 14.00 var hun en av 540 personer i Røros som kunne søke om å få slettet 25.000 kroner fra studielånet.

Fikk tips om at hun må søke

Line Lyngstad (38) har bodd på Røros siden 2018 og jobber som kommunikasjonsrådgiver i Kulturminnefondet.

Mandag tipset en venninne henne om at studielån ikke slettes automatisk, men er en ordning man må søke om. Søknaden er ikke sendt, men Lyngstad opplyser at den skal det.

Ordningen betyr mye for henne økonomisk.

Lyngstad har en omfattende utdanning, med både bachelor, master, folkehøyskole og privatskoleutdanning som hudpleier.

Som hun selv sier, har hun «maksa ut løpet» og sitter med betydelig studiegjeld.

– Å få slettet studiegjeld betyr veldig mye.

Og legger til:

– Jeg håper at ordningen varer fram til lånet mitt er slettet. Det hadde vært kjempefint.

Hun håper sletting av studiegjeld blir en varig ordning for regionen.

Kan få flere til å se mot regionen

På spørsmål om hvorfor yngre folk velger å flytte, tror Lyngstad det handler om at man på mindre steder har fått muligheten til å tilegne seg relevant kompetanse, for så å dra tilbake der man kom fra eller til andre steder.

– Her får man gjerne brukt en bredere kompetanse på arbeidsplassen. Det er kanskje enklere å få jobb her, og når man har fått erfaringen så er det den enkeltes valg om man flytter eller velger å bli, sier Lyngstad.

Hun tror ordningen kan gjøre det litt mer attraktiv for enda flere utenfra å etablere seg i regionen.

– Når man ser det fine Røros har å by på, i tillegg til at man også får slettet studiegjeld, håper jeg det blir litt mer lukrativt å se etter jobber utenfor storbyer også, avslutter Lyngstad.

Slik er det i Fjellregionen

Stortingsrepresentant Erling Sande fra Senterpartiet har bedt forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) om å få en oversikt over hvor mange som kommer inn under ordningen. Statsråden svarte med å vise til tall fra Lånekassen for et oppdatert anslag på kommune- og fylkesnivå.

Beregningene er anslag som er estimert ut fra dagens oversikt over tilbakebetalingskunder.

Det er naturlig nok ingen oversikt over hvor mange aktuelle personer som faktisk vil søke gjeldsslette, eller miste rett til sletting grunnet flytting, nye studier eller endret arbeidsmarkedsstatus. Det er følgelig usikkerhet knyttet til anslagene, understreker statsråd Aasland.

Slik ser lista over potensielle gjeldsslettemottakere ut:

Det er 1990 totalt i Fjellregionen som er berettiget til denne ordningen.

Røros: 540

Holtålen: 140

Alvdal: 210

Folldal: 130

Os: 160

Tolga: 150

Tynset: 550

Rendalen: 110

Under valgkampen i fjor høst, møtte Arbeidets Rett Gry Beathe Hummelvoll Trøan og fikk høre om ordningen sammen med daværende justisminister Emilie Enger Mehl.

Gry Beathe, Øyvind og lille Sofie kan spare mye penger

Vi har også blant annet skrevet om Ane Lusie Tellebon Ullern som den gang sa at det vil merkes på privatøkonomien at hun får slettet deler av studiegjelda.

Da det ble åpnet opp for søknader hos Lånekassen fra klokka 14 mandag, fikk de tekniske problemer med nettsidene sine og folk erfarte dermed at de ikke fikk lagt inn søknaden sin. Tirsdag skal alt ha vært i orden.

Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum ringer Retten for å rose den politiske rådgiveren sin fra Tynset, og forteller at han er spent på virkningene av ordningen.

– Dette var jo en av de heftigste politiske debattene i fjor høst etter at Arbeiderpartiet kjørte på med at ordningen skulle bli innført under hele valgkampen, men når det kom til stykket hadde de fjernet den. Vi husker krisestemningen og vi i Sp nektet jo å forhandle om statsbudsjettet for 2026 før ordningen var inne igjen. Nå er det på plass og det er veldig bra.

Dette angår folk, understreker Sp-lederen og peker på at så personretta tiltak i distriktspolitikken har vi knapt sett eller hørt om før.

– For et par utgjør det 50.000 kroner og det er merkbart for folk. Forhåpentligvis medvirker det til å sikre kvalifisert arbeidskraft i hele landet. Målet vårt er jo at det gjør det litt lettere for distriktskommuner, vi kan bruke Folldal som et eksempel, å rekruttere en sjukepleier. Nå kan de reklamere med at i tillegg til vanlig lønn kan en slette 50.000 i studielånet.

Tynsetingen får æren

Han gir tynsetingen og partifellen Per Martin Sandtrøen æren for det hele.

– Han ringte meg da jeg var finansminister, og snakket varmt om mulighetene for et slikt virkemiddel. Dette må vi bare få ordna, mente Per Martin, som for øvrig var veldig inspirert av at vi hadde greid å halvere barnehageprisene i de samme kommunene.

Sp mener dette vil være med på å gjøre det mer attraktivt å bosette seg i en distriktskommune.

– Det har vært strid om ordningen og motstanderne, blant annet i Høyre og Fremskrittspartiet, mener dette er råflott! For oss handler det om ideologi og en aktiv distriktspolitikk for folk i hele landet. Den norske stat bruker store beløp på utdanning og forskning. Nå sikrer vi at alle i landet får glede av den kunnskapen.

Innbyggere i Fjellregionen kan slette 46 mill. i studiegjeld på ett år

Flytter hjem og gifter seg: Anna og Arne Jørgen (27) starter nytt kapittel