Herold

Tirsdag mottok Lisanne Dijkstra (30) pris for å ha utvist stort ytringsmot i møte med mektige aktører og krefter i samfunnet.

Lisanne Dijkstra var 13 år da hun ble med en 36 år eldre, populær ordfører på reiser og overnattingsturer.

Hun turte senere å si ifra, og sto i flere rettssaker.

– Det motet som ligger i at noen må gå foran og vise vei, også det motet måtte barnet Lisanne utvise. Å snakke om det som ikke skal snakkes om, er så vanskelig. Det ble ikke lettere av at du måtte holde motet oppe også etter at du hadde sagt fra, i møte med folk som så vekk. Forsvant fra hverdagen di, sa nestleder i Fritt Ord, Anine Kierulf, da hun tildelte Dijkstra prisen.

Lisanne Dijkstra ble tirsdag tildelt Fritt Ords Honnør.

Den populære ordføreren fra Vågå ble i 2013 dømt til fengsel i to år og fire måneder for overgrep mot ungjenta.

I fjor november fortalte hun sin historie i NRK, om hvordan hun opplevde å være jenta i «Øygard-saken» og å måtte stå i retten i to omganger i 2012 og 2013.

Tirsdag tok Dijkstra imot prisen fra Stiftelsen Fritt Ord i Oslo.

– Å stå her i dag og ta imot prisen for Fritt Ord er både stort, rørende og egentlig litt overraskende. I mange år var stillhet min måte å overleve på, sa Dijkstra da hun mottok prisen.

Hør Lisanne Dijkstra fortelle sin historie i podkasten Hele historien:

Ga saken et ansikt

I talen påpekte Kierulf at Dijkstra, til tross for de omkostninger det var for henne og familien å stå frem, turte nettopp det.

– Ditt ytringsmot viste seg i en annen form i høst: Du valgte å fortelle om det du ble utsatt for til journalist Inger Johanne Solli i NRK-podkasten «Hele historien» – en ytringsform som når svært langt.

– Med dette valget gav du den mange av oss bare kjente som «jenta fra ordførersaken» et ansikt.

Gjennom å fortelle sin historie, mener Fritt Ord at Dijkstra har bidratt til å hjelpe andre som har blitt utsatt for overgrep til å tørre å ta et oppgjør med det.

– Denne prisen er ikke til meg. Den er til alle som fortsatt er tause, sa Dijkstra, og la til:

– Jeg håper min åpenhet kan bidra til at flere tør å prate, og at vi som samfunn blir flinkere til å lytte, tro og ta ansvar. Spesielt når det er barn og unge som sier ifra.

Sivilt mot

Prisen ble annonsert i midten av desember.

Da sa styreleder Bård Vegar Solhjell i Stiftelsen Fritt Ord at Dijkstra minner oss om hvilken betydning sivilt mot har for oss som samfunn og enkeltmennesker.

– Hun har vist hvilken betydning modig bruk av det frie ord har for sannhetssøken, og for demokratiet, lokalt og nasjonalt.

Fritt Ords Honnør

Fritt Ords Honnør er en ytringsfrihetspris som gjerne tildeles i forbindelse med en aktuell sak.

Honnør kan utdeles flere ganger i året, og prisen består av et beløp på 100.000 kroner og en vase.

Fritt Ord deler også ut Fritt Ords Pris årlig.

Fritt Ord er en allmennyttig privat stiftelse som arbeider for å fremme ytringsfrihet, offentlig debatt, kunst og kultur.

I vedtektene våre heter det: «Stiftelsen Fritt Ords fremste formål er å verne om og styrke ytringsfriheten og dens vilkår i Norge, særlig ved å stimulere den levende debatt og den uredde bruk av det frie ord. Fritt Ord kan også støtte andre sider ved norsk kultur, i første rekke den del av kulturen som gjør bruk av ordet.»

Kilde: Stiftelsen Fritt Ord

Han la vekt på betydningen et slikt mot har for individets frie meningsdannelse.

– Det er bare ved fritt å kunne åpne opp, og stille spørsmål til det som foregår, ved å dele våre opplevelser med andre og ved å søke andres perspektiver på det vi selv opplever, at vi kan bli myndige mennesker.

Da saken kom for retten første gang, var Lisanne Dijkstra 16 år, og ba om åpen rett. Det var nødvendig for å få godt frem begge sider til allmennheten, har bistandsadvokat Nina Braathen Hjortdal sagt til NRK.

Ansiktet bak «jenta fra ordførersaken»

Fritt Ord mener i sin begrunnelse at Lisanne Dijkstra gjør mer enn å gi «jenta fra ordførersaken at ansikt.

Gjennom sin lavmælte fortelling, og uten personfokus, formidler hun sin opplevelse av overgrepene og prosessen på en måte som gjør hennes historie til en historie som angår oss alle:

«En historie om utnyttelse av maktubalanserte forhold. Om at overgripere sjelden er monstre, men oftere vanlige, trivelige folk. Om hvor lett det er å se gjennom fingrene med det som skurrer litt når man setter pris på de som skaper skurr. Om den sosiale byrden ved å protestere i lokalsamfunn der mange kjenner hverandre. Om hvilke motkrefter etablerte politiske nettverk kan representere i møte med stemmer som utfordrer dem.»

Erkjente aldri straffskyld

Da ordføreren i 2013 ble dømt for overgrep, var det fire år før #metoo ga kvinner verden over mot til å fortelle om menn som hadde brukt makta si til å forgripe seg på dem.

Rune Øygard har sonet straffen sin, og aldri erkjent straffskyld for det han er dømt for.

I 2021 forsøkte han å få saken sin gjenopptatt i gjenopptakelseskommisjonen. Saken har blitt avslått.

Derfor får Lisanne Dijkstra prisen:

I 2013 ble en populær ordfører dømt til fengsel etter seksuell omgang med et barn under 16 år. Overgrepet kunne ikke vært pådømt hvis ikke barnet hadde turt å si fra og forklare seg om det hun ble utsatt for. Hun gjorde dette, nøkternt og saklig, gjennom tre rettsrunder, og på tross av sterke motkrefter. Dette var flere år før #metoo.

Barnet, Lisanne Dijkstra, er i dag en 30 år gammel kvinne som har skapt seg selv et godt liv. Nylig har hun fortalt om saken i NRK-serien “Hele historien”. Mer enn å gi “jenta fra ordførersaken” et ansikt, formidler hun lavmælt og uten personfokus sin opplevelse av overgrepene og prosessen på en måte som gjør hennes historie til en historie som angår oss alle:

En historie om utnyttelse av maktubalanserte forhold. Om at overgripere sjelden er monstre, men oftere vanlige, trivelige folk. Om hvor lett det er å se gjennom fingrene med det som skurrer litt når man setter pris på de som skaper skurr. Om den sosiale byrden ved å protestere i lokalsamfunn der mange kjenner hverandre. Om hvilke motkrefter etablerte politiske nettverk kan representere i møte med stemmer som utfordrer dem.

– Lisanne Dijkstra har vist hvilken betydning modig bruk av det frie ord har for sannhetssøken, og for demokratiet, lokalt og nasjonalt, sier styreleder Bård Vegar Solhjell.

Hun har også vist den betydning et slikt mot har for ytringsfrihetens tredje begrunnelse i "individets frie meningsdannelse”: Det er bare ved fritt å kunne åpne opp, og stille spørsmål til det som foregår, ved å dele våre opplevelser med andre og ved å søke andres perspektiver på det vi selv opplever, at vi kan bli myndige mennesker.

Kilde: Fritt Ord