USAs ønsker om å overta Grønland følges nøye av Russland og Kina. Hvordan det går er ikke like viktig som hvordan vi reagerer, mener professor.

Mener reaksjonen blir viktigere enn resultatet

• David Bach
• Sofie Hoff Fraser

Tirsdag holdt Danmarks utenrikskomité krisemøte. Kun ett punkt sto på dagsordenen: «Kongerikets forhold til USA». Etter møtet sier landets utenriksminister Lars Løkke Rasmussen at de sammen med Grønland har bedt om et møte med USAs utenriksminister Marco Rubio.

USAs president Donald Trumphar gjentattat han ønsker kontroll over Grønland, som i dag er under Danmark.

Reaksjonen følges nøye av Russland og Kina, påpeker Gunnhild Hoogensen Gjørv.

Hun er professor i sikkerhetsstudier og geopolitikk ved Norges arktiske universitet.

– Hva blir svaret? Lar vi bare dette skje på den måten at Putin og muligens Xi bruker denne anledningen til å bruke muskler i sin del av verden, eller kommer det motstand fra Europa og resten av den verden som er avhengig av folkeretten? Folkeretten er vår sikkerhet, vår respons er utrolig viktig nå, sier hun.

Gjørv understreker at hun uttaler seg generelt om global sikkerhet.

– I arktisk sammenheng, som er relevant gitt truslene mot Grønland, er vi nå muligens i en ny versjon av arktisk eksepsjonalisme, som tidligere gjenspeilte samarbeid mellom stormaktene i Arktis, men nå handler om med en slags «ny» forståelse mellom Russland og USA som ikke inkluderer andre arktiske land, Canada og de nordiske land i Europa.

– Hva Trump tenker å gjøre mot Grønland kan ha noe å si om hva Moskva tør å gjøre i nord. Det er der vi er.

– Lener seg tilbake

– Hva tenker de i Moskva nå, om det som skjer på Grønland?

– Jeg tror de kan lene seg tilbake i stolen og se ting utvikle seg. Jeg tror de håper dette gir dem flere forhandlingskort når det gjelder Ukraina.

Samtidig sier professoren at vi bør være forberedt på økt aktivitet fra Russland i våre egne nordligste strøk.

– De er ikke nødvendigvis interessert i militære aktiviteter i nord, fordi de ikke vil utvikle en militærkonflikt i nærheten av en viktig base på Kola-halvøya. Men de kan føle litt mer frihet med sammensatte trusselaktiviteter. Og de kan presse oss mye når det gjelder Svalbard. Ikke militært nødvendigvis, men at de legger mer press i form av påvirkning og «lawfare», sier Gjørv.

Professorkollega Kari Aga Myklebost ved UiT er ekspert på russiske informasjonsoperasjoner, hybride operasjoner og sikkerhetspolitikk og geopolitikk i Arktis.

Hun sier i likhet med Gjørv at Putin og resten av Kreml nå i realiteten bare trenger å observere.

– For Kreml er nok Trumps uttalelser om Grønland en bekreftelse på at rå maktpolitikk styrer verden, slik de selv mener, og at innflytelsessfærer er en rettighet som stormakter kan unne seg.

– Samtidig som Kreml må antas å se på Trumps maktpolitiske grep med en viss uro, så gleder man seg høylytt over de problemene dette skaper for NATO sett fra Europa. Splittelse av NATO har vært et strategisk mål for Moskva siden den kalde krigen, og med Trump i Det hvite hus synes dette nå å gå i oppfyllelse nærmest av seg selv, skriver Myklebost i en e-post.

Fremover tror hun Moskva vil nøye seg med å fortsette å manipulere, fremfor å konfrontere, selv med en potensiell amerikansk overtagelse av Grønland. Men det er vanskelig å spå, påpeker Myklebost.

– Realiteten er nok at Moskva ikke har ressurser til å svare med mer enn ord, slik vi ser for eksempel når det gjelder USAs arrestasjon av Maduro, som Kreml regner som sin allierte. Den russiske strategien overfor Trumps administrasjon har så langt vært manipulasjon, ikke konfrontasjon. Manipulasjon er en fordelaktig strategi for Moskva fordi det er lite kostbart og også har vist seg å være vellykket overfor Trump. Vi vil trolig se mer av dette fremover fra russisk side.

Følger med på responsen

Professor Gjørv er samtidig tydelig på at vi nå må snakke om hva som kan og må gjøres. Europa må samle seg og bygge oppunder folkeretten, og FN må få så mye makt som mulig, mener hun.

– Vi har muligheter for å samle oss. Russland har spilt de samme kortene med BRICS, å bli venner med andre deler av verden. Vi kan også det. Utfordringen er at vi må gjøre det samtidig som vi ikke fornærmer Trump.

– Vi må samle krefter, stå for alt vi mener, stå for verdiene, for demokratiet, det er kun vi som kan lede dette. Vi må stå for det så alle vet at det er noen som kjemper for dette. Samle kreftene, og bruke dem for alt det er verdt.

Gjørv minner om at Russland ikke bare ser på USAs fremferd i Venezuela, og trusler mot Grønland. De følger like nøye med på Europa og Vestens reaksjon på disse handlingene.

– Kommer vi bare til å vakle? Sier vi bare «oh well. Sånn er det bare»? Eller kommer vi til å reagere sterkere? Vår reaksjon i Europa, og vår egen, hele det europeiske kontinent, hvordan reagerer vi? Trump kommer med sine kommentarer om at Grønland ikke klarer det. Greit, kanskje ikke alene. Men det er ikke poenget, for vi kan si at Europa står her klare, men det må vi gjøre i går!

– Noen mener at vi i Europa klarer ikke dette uansett. Kanskje, men vi er heller ikke hjelpeløs hvis samlet. Jeg tror denne starten på året har vært overraskende, til og med for oss som er analytikere, og jeg skal være ærlig, jeg trodde ikke han skulle gå så langt som han har gjort, sier Gjørv.

– Her må vi ha et europeisk svar. Gjør vi ikke det nå, kommer det til å påvirke europeisk sikkerhet vesentlig fremover.

Et problem for Europa

Julie Wilhelmsen leder forskningsgruppen for Øst-Europa og Asia ved NUPI. Hun tror at dersom USA vil kjempe om Grønland er det først og fremst et problem for Europa.

– Den store x-faktoren her er at Grønland tilhører en annen NATO-stat. De store vanskelige spørsmålene handler om Europas relasjon til USA.

– Det er ikke endringene i relasjonen mellom USA og Russland og Kina som er radikal, fortsetter Wilhelmsen.

For Russland tror hun amerikansk kontroll over Grønland vil føre til en økt spenning og militær opprustning i Arktis, og at Russlands syn på USA faller inn i det gamle bildet av USA som ekspansjonistisk og farlig.

Hun sier Nato over lang tid har svart på Russlands militære oppbygning i Arktis, med selv å bygge seg opp og markere seg i Arktis, og sier denne dynamikken potensielt får ny fart igjen.

– Med den forskjellen at krigen i Ukraina krever så mye at Russland har måttet trekke en del av sin kapasitet i Arktis ned til krigssonen i det siste.

Liten betydning

Mens for Kina tror Wilhelmsen at det vil ha liten betydning.

Hun sier Kina tenker langsiktig og strategisk hva gjelder utenrikspolitikk, og at Kinas suksess ikke bygger på utstrakt bruk av militærmakt - men handel og økonomisk utvikling.

– Jeg tror Kina mener de har alt å tjene på å fremstå som en mer forutsigbar partner enn det USA fremstår som nå.