Uro i EU: – Det snakkes i korridorene om en føderasjon
Et kriserammet Europa er nødt til å stå samlet, mener forsker Pernille Rieker og EU-politiker Stine Bosse.
Et aggressivt Russland er én ting. Nå må europeiske land i EU og Nato også fordøye Trump-administrasjonens trusler om at USA «må» ha Grønland, en selvstyrt del av det danske kongeriket.
Grønland-truslene er bare én av flere hendelser som har fått fart på diskusjonen om veien videre for EU. Forskere som Pernille Rieker og Marianne Riddervold ved Universitetet i Oslo sier trenden er tydelig; EU går mot mer og tettere integrasjon, ikke mindre, også i utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikken. Se faktaramme om forskernes konklusjoner.
Noen snakker til og med om et føderalt Europa; å gjøre EU til et Europas forente stater. (Se rammesak)
EU-parlamentariker Stine Bosse fra Danmark (Moderaterne/Renew) regner seg ikke blant føderalistene, men er klar på at EU må bli en sterkere sikkerhetspolitisk aktør som taler med én stemme i utenrikspolitikken:
– Hvis ikke har vi ingen sjanse, sier hun til Nettavisen.
Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=68834
– Aldri opplevd det så tydelig
– Snakkes det mer om integrasjon og også om føderasjon i EUs korridorer?
– Ja, jeg har aldri opplevd det så tydelig som de siste seks månedene, kanskje ikke om føderasjon, men om sterkere tilknytning og samhold i Europa. Det er mer og mer, sier Bosse og fortsetter:
– Det er blitt klart for meg at hvis vi ikke jobber mer med felles prosesser og blir tydeligere, spesielt i utenrikspolitikken, så har vi ingen sjanse. At EU ikke klarer å tale med én stemme i utenrikspolitikken, det er ikke bra.
– Hvilke saker tenker du på?
– På Ukraina, Venezuela, Grønland, uavklarte spørsmål om Midtøsten, alt som handler om geopolitikk.
– Du mener svaret på utfordringene er mer integrasjon?
– Jeg vil gå så langt som å si at de som ikke vil arbeide for et sterkere EU nå, for et større EU, de løper andre makters ærend. Vi er omgitt av noen som vil ta seg til rette og som slår seg på brystet. Det stiller oss i en altfor svak posisjon når EU ikke kan ta flere flertallsavgjørelser og ha én stemme i utenrikspolitikken.
– Er du selv en føderalist?
– Jeg er ikke så opptatt av føderalist-tanken. Jeg tror på nasjonen, på styrken i kongehuset og våre tradisjoner, sier Bosse.
Trumps sjefstrateg: – Ingen vil militært kjempe mot USA om Grønland
«Venne seg av med USA»
Den uprovoserte fiendtligheten fra Washington har oppildnet dem som mener at Europa må stå på egne ben, het det i en artikkel fra The Economist i romjulen.
De skriver at begrepet «strategisk autonomi» har dukket opp igjen, ikke bare som et fransk mantra: «Nå høres oppfordringer om at Europa må venne seg av med USA i maktens korridorer i stater med sterke atlantiske røtter, enten det er Polen, Nederland eller Norden», heter det.
– Kriser fører til samling
– Tvinger Trump og USAs opptreden fram nytenkning i Europa?
Nettavisen spør Pernille Rieker, ekspert på sikkerhets- og utenrikspolitikk og senterleder ved ARENA Senter for europaforskning ved Universitetet i Oslo.
– Ja, det er jeg ganske overbevist om. Det er alvorlige kriser, som dette, som fører til at de europeiske landene klarer å samle seg og ta grep det tidligere ikke har vært tilstrekkelig politisk vilje til å ta. Nå er det et helt annet alvor. Man har ikke noe valg. Mye har skjedd allerede. Jeg tror vi vil se flere initiativer fra EU i ukene og månedene som kommer, svarer hun.
Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=456046
Nedskalering eller føderasjon for EU? Dette sier forskerne
I en forskningsartikkel publisert i 2025 ser hun og ARENA-kollega Marianne Riddervold på hvordan EU nå utvikler seg som en sikkerhets- og forsvarspolitisk aktør og hvilke konsekvenser dette har for Norge.
– Kan ikke lenger stole på USA
– Hva har endret seg i debatten om strategisk autonomi i Europa?
– Det er et stemningsskifte i Europa. Behovet for mer strategisk autonomi er mye mer allment akseptert. Helgens hendelser gjør det tydeligere at Europa må ta ansvar for egen sikkerhet. Det er ingen tvil om at man ikke lenger kan stole på USA.
– Er det panikk som brer seg?
– Det vil jeg ikke si. Utviklingen har ligget litt i kortene siden Trump ble gjenvalgt. Men de siste utspillene og handlingen vil kanskje få en del som har vært skeptiske til mer integrasjon til å endre oppfatning, sier Rieker.
– Amerika bør passe på
At vennskapsbåndene mellom USA og Europa svekkes, bør ikke bare bekymre europeerne, heter det i en kommentarartikkel i The Economist:
«Fordi Europa i flere tiår har vært avhengig av Amerika for sin sikkerhet, og siden det faktisk raser en krig på kontinentet, er et forsuret forhold av større umiddelbar bekymring i Paris, Warszawa og Berlin enn i Washington. Men Amerika bør også passe på. President Donald Trumps forgjengere dyrket alliansen fordi den forsterket amerikansk innflytelse. Uten europeisk støtte vil amerikansk makt sjeldnere bli ønsket velkommen eller tolerert, og oftere motarbeidet», heter det.
Trond Lepperød - tips meg
Carl Bildt: – Europa må være forberedt
Sveriges tidligere stats- og utenriksminister Carl Bildt tror USA vil gjøre alvor av trusselen om å bruke makt for å ta Grønland fra Danmark, melder NTB tirsdag.
– Det er trolig at vi kommer til å få se at USA bruker rå makt mot Danmark i løpet av de neste seks månedene, skriver Bildt på X.
I et innlegg på tankesmia European Council on Foreign Relations skriver Bildt at Europa må forberede seg på et slikt scenario.
– Europa må være forberedt på en konfrontasjon med Trump om Grønland. Han er besatt av den vestlige halvkule, grovt kunnskapsløs om relevante fakta, men på krigsstien etter den innledende framgangen i Venezuela, skriver Bildt.