Herold

Den danske supertrioen GinmanBlachmanDahl gir oss en time med ballader som gjør inderlig godt for både kropp, sjel, hode og hjerte.

I mange år har jeg hatt et nært og godt forhold til kohorten GinmanBlachmanDahl som består av Thomas Blachman på trommer, Carsten Dahl på piano og Lennart Ginman på bass. Årsaken er egentlig ganske enkel: fra mitt første møte med trioen så slo det meg at her hadde vi med et unikt kollektiv å gjøre som snakka sammen på et helt spesielt vis. Slik har det vært og slik er det, nå faktisk i større grad enn noen gang.

Erfaring

I diverse konstellasjoner går de tre tilbake helt til 80-tallet og som trio har de gitt ut musikk i over 20 år. Hva er det så som gjør at trioen og musikken de skaper fortsatt oppleves relevant? I mine ører er det evnen de har til hele tida å ha en sult til å skape eller gjenskape noe slik at det høres friskt og spennende ut.

Standard og ballader

Denne gangen har de tatt for seg 15 meget velkjente standardlåter som i stor grad er kjent fra utallige versjoner i relativt heftige tempi. De gode vennene har derimot bestemt seg for å tolke materialet utelukkende i balladeform og du verden så godt det gjør.

Vi har med tre usedvanlig modne herrer å gjøre som ikke har det aller minste å bevise og som kanskje akkurat derfor gjør det fra første til siste takt. De har all verden av tid og fører samtaler det er så fint å få synke ned i og få delta i.

Noe nytt?

Noen vil kanskje stille seg spørsmålet om det er mulig å gjøre noe nytt med låter som "Angel Eyes", "Take The A-Train", "Blue Monk", "C Jam Blues" og "There Is No Greater Love". Svaret eller svarene foreligger her. GinmanBlachmanDahl - strålende instrumentalister og lyttere i ultraklassen med Carsten Dahl som den naturlige føringsoffiser som oftest - forteller oss på et intimt og forførende vis at det er det. Slik det alltid er når disse tre møtes.

Tor