Herold

Høyresiden i Lillehammer har snart bare 1,5 år igjen av sitt virke før nytt kommunestyre skal velges. Det er svært vanskelig å få tak i hva denne noe brokete samlingen av sju partier har fått til, og hva de egentlig vil for framtiden. Foruten saken om søndagsåpne butikker, har de ikke noen felles strategi. SV mener for vår del at søknaden om søndagsåpne butikker er bortkastet arbeid, og pengebruk, fordi statsforvalter Jan Tore Sanner har avslått liknende søknader.

Ikke minst tar dette fokus bort fra andre og mer prekære utfordringer for Lillehammer kommune. Lånegjelden øker. Driftsunderskuddet øker. Det eneste som ikke øker er inntektene og effektiviteten i administrasjonen. Noen fåtalls tiere i redusert eiendomsskatt for den enkelte huseier gir et inntektstap på opp mot 20 mill. kr for kommunen i økonomiplanperioden. Utfordringen med et stort antall spesialrådgivere og høyere administrativt kostnadsnivå, enn sammenlignbare kommuner, tas det heller ikke tak i.

Opp i alt dette preges kommunen av et stort antall innbyggere i utenforskap. Høyresiden har ikke tatt tak i denne utfordringen i det hele tatt. Fortsatt er hele 3 000 personer av Lillehammers innbyggere i utenforskap (Kilde: NAV).

Svært overraskende er det også at høyresiden i flere saker har utvist en svært passiv holdning til forankringen av næringsutvikling i kommunen. SV og opposisjonen prioriterer noen utvalgte tema som miljø, næring og bolig. Motivet vårt er at vi trenger en rask «saksbehandling» for å lande revisjon av kommuneplanen, og dermed sikre mer regulert næringsareal. Høyresiden følger «forvaltningspraksis» og legger opp til en mer omstendelig saksbehandling. Jf. forrige runde da planprogrammet ble vedtatt i 2016, og kommuneplanen endelig vedtatt i 2020.

Så er det lov å håpe på at høyresiden kommer på andre tanker. Slik de gjorde i forbindelse med incentivordningen for studenter for en tid tilbake. Eller for den del pålegget om å utfordre kommuneadministrasjonen til å skissere mulig fremtidige næringsarealer. I egen sak før jul fikk SV god støtte fra Høyre og det øvrige kommunestyret i denne saken.

Den store utfordringen er allikevel prekær mangel på regulerte næringsarealer. Det hjelper lite med mulige nye næringsarealer, hvis det ikke er politisk prioriteringsvilje til å få ned «saksbehandlingstiden» på arbeidet med kommuneplanen. Slik høyresiden konkluderte før jul, blir nemlig ikke kommuneplanen endelig vedtatt før i 2030 (!!!).

Så har ikke SV helt gitt opp håpet om mer tverrpolitisk enighet. Vi går gjerne i dialog med høyresiden når planprogrammet/fremdriftsplanen for kommuneplanen fremmes for endelig politisk behandling.

Konsekvensen av mangel på enighet mener jeg vil være dramatisk. Vi har konkrete bedrifter som er tydelige på at de allerede flagger ut i 2026. Lillehammer kommunen må derfor bli mer «på» når det gjelder å få regulert inn mer næringsareal slik at kommuneinntektene øker, og dermed sikrer ressurser som kan gi god og bedre velferd til kommunens innbyggere. Hvis ikke noe skjer, er kommunen snart på «fattigkommunelista» (ROBEK). Det er ingen skremsel, men noe som faktisk kan skje om høyresiden i Lillehammer ikke tar situasjonen på alvor.