Herold

Jeg elsker Tjøme. Det er der jeg er oppvokst, og det er der jeg ferierer hver eneste sommer. De siste 15 årene har jeg bodd i Oslo, men jeg liker fortsatt å få med meg hva som skjer på «øya». For å få den informasjonen leser jeg naturligvis Øyene.

Jeg liker å lese om alt fra at «Carl-Frederic (63) fra Slemdal er oppgitt over hyttenaboens nye stakittgjerde», til «Måke i Bekkevika har skapt reaksjoner», eller litt mer engasjerende saker som «Her er forslaget til nye Tjøme sentrum».

Lokalnyheter er ofte en god blanding av agurknytt, smått sensasjonelle hendelser og viktige saker, alt i samme pott. Det er akkurat sånn det skal være. Men sensasjonsjournalistikken som ofte preger lokalaviser fikk en ny betydning for meg da jeg for første gang leste om det som etter hvert har blitt omtalt som «Tjøme-skytingen».

Jeg satt nesten kaffen i halsen da jeg lørdag morgen 25. oktober i år leste følgende ingress: «Skudd mot personbil, varebil, buss og muligens en MC, gjør innbyggere på Tjøme utrygge».

Dette var ikke første gang saken ble omtalt, men det var første gang jeg som leser ble møtt med det jeg oppfattet som svært dramatisk. Jeg kjente både på en slags forundring, men også en gode dose skepsis: «Skytes det virkelig mot folk som kjører langs Vestveien? Skytes det med skarpt? Det kan ikke stemme.», mumlet jeg til meg selv.

Jeg kunne ikke huske å ha lest noe som helst om dette i riksmediene, og jeg stusset derfor over hvorfor en så alvorlig hendelse ikke hadde fått større oppmerksomhet.

Saken «Skytingen preger Tjøme: ‘Det er ekkelt og ubehagelig’», med overnevnte ingress (som var den første jeg leste om hendelsen), illustrerer problemet godt.

Etter nesten to minutters lesing, langt nede i artikkelen, kom bekreftelsen: Det var selvsagt snakk om et luftgevær og ikke et skarpladd våpen. At den mest grunnleggende opplysningen i hele saken gjemmes så langt ned, er etter min mening ren informasjonsforsømmelse.

Enda mer oppsiktsvekkende er at ordet luftvåpen ikke kommer fra journalisten, men fra et tilfeldig sitat. Det er altså ikke en redaksjonell opplysning, men en kommentar, plassert først etter at leseren i praksis allerede er ledet til å tro at det skytes med skarpt.

Når våpentypen utelates i journalistens egen tekst og et sitat langt nede i saken får bære hele ansvaret for å dempe dramatikken, er det ikke leseren som misforstår. Det er vinklingen som skaper et feilaktig inntrykk.

Da handler det ikke lenger om opplysning, men om dramaturgi. Jeg googlet og leste naturligvis også riksmediene minimale dekning av den sammen saken. Her står det innledningsvis: «Jan Sørensen (75) mener han ble skutt på mens han kjørte bil på Tjøme.

*Politiet hadde ikke kapasitet til å rykke ut, og beskrev hendelsen som ‘guttestreker’.» Dette står altså innledningsvis. Altså før noen rekker å tro at dette dreier seg om terror, drapsforsøk eller organisert kriminalitet. Den nyansen kommer ikke frem i Øyene. *

I Øyenes versjon av samme sak får man tvert imot inntrykk av at det skytes med skarpt våpen mot tilfeldige forbipasserende. Det ville vært en ekstremt alvorlig hendelse, men når riksmediene ikke omtaler saken på tilsvarende måte, ringer det en bjelle. Da fremstår Øyenes dekning av saken om «Tjøme-skytingen» som sensasjonsjournalistikk. Jeg blir i hvert fall ikke klokere av måten saken er presentert på. Tvert imot.

Jeg er ikke journalist, men lever av å kommunisere. Og er det en ting jeg har lært om kommunikasjon er at det viktigste må frem først. Det viktigste i en slik sak må stå i tittel eller ingress. Nemlig: Det skytes med LUFTgevær etter biler på Tjøme. Politiet mistenker guttestreker og prioriterer ressurser deretter. En nøktern, opplysende og fortsatt alvorlig tittel/ingress kunne vært:

«Skyting mot biler på Tjøme: Politiet mistenker luftgevær.» Da hadde leseren fått både alvor og kontekst. I riktig rekkefølge.

Dette er ikke det samme som å si at saken er ualvorlig, for det er alvorlig å skyte mot biler uansett våpentype, men det er journalistikkens ansvar å gjøre leseren klokere, ikke mer forvirret eller kunnskapsløs. Forskjellen mellom å informere og å dramatisere handler om presisjon i språk og balanse i prioritering. Når små hendelser beskrives med krigsretorikk eller katastrofeord, endrer man publikums virkelighetsoppfatning. Det er ikke løgn i juridisk forstand, men det er villedende.

Det er helt greit å skrive at «en måke skadet besøkende på Sandøsund», for der forstår jeg som leser umiddelbart hvilken alvorlighetsgrad vi snakker om, men det er ikke god journalistikk å bruke de samme dramatiske virkemidlene når saken handler om at «det skytes mot biler på Tjøme».

Journalistens jobb er å gi oss et korrekt bilde av alvorlighetsgraden. Brann i søppelkasse er ikke «brann i Tjøme sentrum». Luftgevær mot bil er ikke «skyting mot folk». Rutinemessig avsperring er ikke «terrormistanke».

Det handler ikke om å tone ned virkeligheten. Det handler om å plassere den riktig på alvorlighetsskalaen.

Denne uken snublet jeg inn på Øyene igjen, og fikk ny bensin på bålet da jeg så overskriften: «Fant pistol i våpenskap». Det som faktisk ble funnet var en luftpistol. Likevel velger Øyene å fortsette sensasjonsjounralistikken ved kutte bort ordet «luft» i overskriften. Det er ikke bare en bagatell, men et bevisst språklig virkemiddel for å skape dramatikk, for å få klikk og det forsterker en allerede oppblåst fremstilling av saken. Jeg heier på lokalavisene. Lokaljournalistikk er helt avgjørende for et levende distrikts-Norge. Jeg forstår at mediene er presset og må bruke de virkemidler de har til å få klikk, lesere, abonnenter og annonseinntekter. Men, som leser forventer jeg å bli informert, ikke ført bak lyset.

Medienes samfunnsoppdrag er nettopp dette: Å gi befolkningen korrekt, relevant og balansert informasjon slik at vi kan forstå samfunnet vi lever i. Når informasjon holdes tilbake, eller vinklingen blir så dramatisk at fakta forsvinner i kulissene, mister journalistikken sin rolle. Da blir leseren stående igjen med et fordreid bilde av virkeligheten, og det gagner ingen.

Dag Andreas hørte et høyt smell: – Funnet jeg gjorde kunne jeg aldri sett for meg på lille Tjøme. Et skuddsår i døra på bilen

Nytt skudd mot bil på Tjøme, Kari (73) og Jan (75) er rystet: – Dette må bli stoppet!

Skytingen preger Tjøme: – Det er ekkelt og ubehagelig

Trolig enda en skyteepisode på Tjøme: – Kan ha blitt skutt mot motorsyklist

Skytingen på Tjøme: – Fant pistol i våpenskap

Hytteturen på Tjøme ble ikke som planlagt: – Nå har Åsted Norge vært hos oss

Dag Andreas ble skutt mot på Tjøme: – Skal få en regning på 12.000 kroner

Tjøme-skytingen: – Vurderer om vi skal be om fengsling

Mann pågrepet etter skyteepisoder på Tjøme