Når kollektive ord treffer individuelle liv
Samfunnsdebatten krever kollektive begreper. Likevel er det enkeltmennesker som kjenner dem på kroppen. I dette spenningsfeltet oppstår både misforståelser og muligheter.
Vi trenger kollektive ord for å snakke om samfunnet. Men når ordene samler mennesker i grupper, treffer de også liv som aldri har levd som statistikk. Noen begreper inviterer nesten uunngåelig til forsvar, selv om det aldri var ment slik.
Vi snakker ofte i flertall. Om innvandrere, arbeidsløse, skilsmissebarn, utviklingshemmede – listen er lang. Det er nødvendig. Samfunnsdebatten lar seg ikke føre uten kategorier. Vi trenger dem for å se mønstre, fordele ansvar og forstå helheten.
Omtalt utenfra
Problemet er bare at ingen lever i helheten. Vi lever individuelle liv. Med personlighet, styrke, humor, stahet, sårbarhet og drømmer som ikke lar seg fange av ett begrep.
Når kollektive ord treffer individuelle liv, oppstår det gnissing. Ikke fordi ordene nødvendigvis er feil, men fordi de er grove der livet er finmasket. Og det er i denne gnissingen at forsvaret oppstår. Behovet for å forsvare seg er sjelden tilfeldig. Som regel er det erfaringen som «snakker».
For mange grupper er det ikke første gang de hører seg omtalt utenfra. Ordene bærer historikk, generaliseringer og analyser som aldri traff helt. Når nye utsagn kommer, blir de hørt i lys av alt som er sagt tidligere.
Dette betyr ikke at vi skal slutte å snakke. Taushet er ingen løsning. Men det betyr at vi kan være mer bevisste på hva ordene gjør, ikke bare hva vi mener med dem. Forsvar er heller ikke et tegn på at samtalen er ødelagt. Det er et tegn på at noe traff noe levende. Et menneske med sin erfaring.
Polarisering
Kanskje er ikke målet å finne ord som aldri inviterer til forsvar. Det vil være umulig. Men vi kan erkjenne at når vi snakker om mennesker i flertall, vil noen alltid høre det i entall.
Debatten og kommentarfeltene i sosiale medier blir stadig mer polariserte. Forsvar og angrep avløser hverandre, ofte uten tanke for at stemmen du ikke er enig i, har en annen livserfaring enn din egen. Når vi interesserer oss for hverandre, kan både språket og livet ellers bli mer innholdsrikt.
Godt velmenende nytt år!