Herold

Porsgrunn står foran krevende valg når ny skole- og barnehagestruktur skal utformes. Så langt har debatten i stor grad handlet om bygg, elevtall, kvadratmeter og økonomi. Det er forståelig – men det er ikke tilstrekkelig.

Det er nemlig påfallende stille om én gruppe barn: de med de største og mest sammensatte behovene.

Spesialavdelinger og særskilte opplæringstilbud omtales ofte som noe som kommer i tillegg til den ordinære skolen, eller som en løsning man tyr til når alt annet er prøvd. Det er et tankesett vi må bort fra. For mange elever er ikke spesialtilbud et alternativ til fellesskapet – det er selve forutsetningen for å kunne delta i det.

En skole for alle betyr ikke at alle barn skal presses inn i samme løsning. Ekte inkludering handler om å gi rom for ulike veier til læring, ulike tempo og ulike behov. Når vi nå vurderer ny struktur, må derfor spesialavdelinger og kompetansemiljøer være en integrert del av fellesskolen – ikke et sidekapittel i saksframleggene.

Jeg er bekymret for at vi i Porsgrunn risikerer å bygge en ny struktur som fungerer godt for «gjennomsnittseleven», men som skyver de mest sårbare barna lengre ut i randsonen. Det kan skje hvis spesialkompetanse spres for tynt, hvis lokalisering styres av bygg framfor fag, og hvis ansvar skyves over på lærere uten rammer, ressurser eller tid.

Før vi vedtar en ny skolestruktur bør vi derfor som minimum:

Kartlegge dagens spesialavdelinger og kompetansemiljøer

Definere disse som en del av selve fellesskolen

Avklare hvordan bygg, organisering og beliggenhet faktisk ivaretar barna med størst behov

Sikre at folkemøtene også gir reell plass til foreldre til disse barna – ikke bare til majoriteten

Skolestruktur handler ikke bare om økonomi. Den handler om hvilke barn vi faktisk er villige til å tilpasse skolen for.

Hvis vi mener alvor med at Porsgrunn skal ha en skole for alle, må det også synes i hvordan vi bygger den.