Herold

Å redde liv koster penger. Ingen vil betale for akuttberedskap på Helganes. Skal vi akseptere at den er tatt vekk?

Nedleggelse på Haugesund lufthavn svekker akuttberedskapen på Haugalandet.

Beslutningen er urovekkende.

Liv og helse settes på spill fordi ambulanseflygninger er kuttet ut fra 1. januar.

Årsaken er at Lufthavndrift AS ikke har råd til kostnaden.

Lokale eiere på flyplassen er ikke pålagt ansvar for beredskapen, men har likevel finansiert frivillig siden selskapet i 2019 overtok driften fra Avinor.

Nå er ambulanseflygningene lagt ned og ingen står klare for å bla opp.

I flere år har flyplassen kjempet for rettmessig krav om at andre tar regningen. Så langt har regjeringen toet sine hender. Flere statsbudsjett har vært blanke på dette punktet.

Det legges heller ikke opp til at midler skal komme fra statlige Avinor eller Helse Fonna.

Bemerkelsesverdig.

Hva skjer den natten krisen er ute for én eller flere personer – og luftbåren hjelp avgjørende?

Alle vet det vil skje. Dette kan ikke gå bra.

En kan spørre seg hvorfor. Har noen regnet på hva liv er verd i kroner?

Handler saken bare om penger?

Dette kan umulig handle om prinsipper knyttet til lokalt eierskap på Helganes.

Eller kan det?

Staten betaler for akuttberedskap andre steder, gjennom Avinor-systemet.

Bare i Haugesund og Karmøy bor det flere (over 82.000) enn i hele Finnmark (rundt 75.000). I det høye nord brukes statlige kroner i flere Avinor-styrte flyplasser – som får betalt akuttberedskap som del av pakken.

Men ikke vi på Haugalandet.

En så stor befolkning får altså ikke tilført midler fra fellesskapet for livsnødvendig sikkerhet og dokumentert behov – i samme grad som andre i landet.

Bare de to siste årene er over 20 slike flyginger gjennomført på Haugesund lufthavn.

Akuttflygninger kan iverksettes ved alvorlig fysisk skade, akutt sykdom eller donor-alarm for organskifte.

Lufthavndrift AS har bladd opp rundt fem millioner hvert år. Dette sikrer at flyplassen er åpen når behovet melder seg. Det er gjort avtaler med egne ansatte og leverandører, som Avinor Flysikrings tårntjeneste.

Mye må være på plass på kort varsel. All infrastruktur. Rullebane må være brøytet.

Men det koster.

Pengene til beredskap ble fram til i år tatt fra bunnlinjen hos Lufthavndrift AS. Dette er midler de ikke har. Selskapet går med underskudd.

Utgiften utgjør én fjerdedel av underskuddet på 20 millioner i 2024. De røde totaltallene er anslått like store i 2025.

Lokalbefolkningen mener neppe det er akseptabelt at akuttberedskap på Haugalandet er borte.

Det er heller ikke akseptabelt at staten på den ene siden ikke pålegger Lufthavndrift ansvaret, og samtidig unnlater å ta ansvaret selv.

De tar jo ansvar andre steder.

Forskjellsbehandlingen henger ikke på greip.

Så langt har ikke regjeringen vist vilje. Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård peker på at staten ikke skal gi tilskudd til driften av Haugesund lufthavn. Dette fordi den ikke er drevet av Avinor.

Kjære vene. Saken handler ikke om drift – og bør heller ikke dreie seg om penger. Dette handler om liv og helse.

Regionen har tre stortingsrepresentanter.

To av dem er i posisjon – med påvirkningskraft til pengesekken.

Ruth Mariann Hop (A) i næringskomiteen og Solveig Vik (A) i energi- og miljøkomiteen har gyllen anledning til å markere seg selv og hjemregionens sak overfor regjeringen, ikke minst hos helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.

Gjør de det, kan dette gå bra.

Det er ikke store beløpet som trengs, men det kan redde liv.

Imens får vi håpe alarmen ikke går.