Det er noe eget med årets første uke. Kalenderen er nesten tom igjen, julen er pakket bort, og hverdagen har så smått begynt å finne rytmen sin. Ikke med brask og bram, men med litt mer luft mellom punktene. Og ute – endelig – har vinteren meldt seg for alvor.

Nå ligger snøen – slik er forholdene i Lillomarka

For nå er snøen her. Ikke bare som et symbolsk dryss, men som et lag som faktisk betyr noe. Ben Borgen, som kjenner Lillomarka bedre enn sin egen bukselomme, forteller at det begynner å bli riktig så greit der inne nå. Snøen har lagt seg både i løypene og på trærne, og når det slutter å snø i løpet av uka, ligger alt til rette for fine forhold.

– Inne i skogen legger snøen seg mer på trærne enn på bakken, forklarer han. Det gjør at det er mindre stein som kan skade skiene. Når lysløypene åpner, kanskje allerede til helgen, blir det ordentlig bra skiføre.

Inviterer publikum til Team Pølsa-finalen i Holmenkollen

Med kuldegrader som har holdt seg en stund, mener Borgen også at isen begynner å bli interessant – for dem som vet hva de gjør.

Skøytene kan kanskje få luftet seg på de store vannene, særlig der vinden har blåst snøen vekk og gitt blank is.

– Men sjekk alltid forholdene, understreker han. Og går du til fots i skogen nå, er staver lurt. Under nysnøen kan det ligge is som ikke synes.

Snøkanonene går for fullt i Jerikobakken: – Vi gleder oss til en vellykket sesong

Han smiler litt når han snakker om vinteren slik den er nå. Kulde over tid, mindre glatt, mer stabilt.

– Det minner nesten om vintrene i gamle dager.

KAKESTART PÅ ÅRET: Arne Eriksen startet nytt arbeidsår og ny uke med kake på bordet og 68 år i bagasjen. FOTO: Hjalmar Kielland jr.

Tilbake i avishuset er det også tydelige tegn på at året er i gang. Arne Eriksen startet både ny arbeidsuke og nytt år med kake på bordet og 68 år i bagasjen. En stille, men hyggelig markering – akkurat sånn januar ofte er på sitt beste.

Og så er det disse lysene, da. Lyslenkene som fortsatt henger igjen på husvegger og verandaer. Før jul ga de en nesten magisk stemning. Nå gjør de ikke helt det samme.

Nå drysser det i Lillomarka: – Så lenge kulda holder, kjører vi på

Det er rart hvordan betydningen endrer seg. Kanskje handler det om forventningene som er brukt opp. Kanskje er det bare sånn at lys trenger en ventetid rundt seg for å skinne aller best.

Men ute i marka blinker det ikke. Der ligger snøen stille, sporene venter, og året har akkurat begynt å skrive seg selv.

Vannposten er i gang igjen. Og 2026 har allerede satt sine første, hvite spor.

martine