Herold

Fastlegen fikk bakoversveis da han fikk vite prisen på prøvene han har skrevet ut til pasientene.

Fastlegene drar inn flere hundre tusen

Mener myndighetene overdriver

– Bortkastet tid

– Dette er sløsing med både offentlighetens midler og arbeidskraft, forteller Stefan Hjørleifsson.

Den Bergen-stasjonerte fastlegen trodde knapt det han leste da klinikklederen ved Norges største sykehus avslørte hva testene kostet.

Nettavisen har skrevet om hvordan tester for luftveisvirus har eksplodert de siste årene. Norge bruker én milliard kroner på slike tester.

Ofte av personer utenfor risikogruppene, som dermed ikke har behov for en slik test, ifølge klinikklederen for laboratoriemedisin ved Oslo universitetssykehus, Andreas Matussek.

*En slik prøve koster cirka 2.000 kroner stykket. *

– Jeg tror ingen av oss fastleger var klar over prisen på disse prøvene før det nå er blitt satt søkelyset på. Dette er en øyeåpner for norske fastleger, sier Hjørleifsson.

*Les mer: *Nordmenn tester seg for én milliard: – Unødvendig

Mens Nettavisen intervjuer ham er fastlegen og professoren i allmennmedisin på vei til en forelesning han skal holde for 70 unge fastleger.

Der skal nettopp prisene på luftveistester og rekvireringen av disse trekkes fram som eksempler.

– Denne type prøver er noe vi kun må gjøre hvis det hjelper pasientene. Flertallet av disse prøvene som tas, gjør ikke det, konstaterer han.

Ifølge en rapport fra Helsedirektoratet er fastleger de som rekvirer en stor del av de polikliniske analysene til laboratorier, via Helfo. Omtrent 2,5 prøve rekvireres per innbygger årlig i Norge.

Inntektene fastlegene får via Helfo for dette, tilsvarer mellom 150.000 kroner og 200.000 kroner.

Les også: Influensa-påstander: – Ingen er tjent med å skape frykt

Hjørleifsson understreker at mye av disse pengene går til ansatte som tar prøvene, samt legekontorets egne laboratorier.

– Men vi fastleger har vært for sløve når det gjelder rekvirering av prøvene. Der må vi skjerpe oss, legger han til.

*Les kommentaren: Testene gir mer penger til fastlegen *

Smartembed for https://ljsp.lwcdn.com/api/video/embed.jsp?id=89b72621-35b5-4752-bc22-bfdfba30c4d2&pi=3689c16b-4cb9-4a36-baf4-2c3aa7fcc811

Etter koronapandemien har det vært en voldsom økning i tester for luftveisvirus.

Bare fra 2023 til 2024 økte kostnadene med 600 millioner kroner, ifølge Matussek.

Hjørleifsson mener økningen er et tegn på at nordmenn er mer nervøse for sykdom nå, enn de var før pandemien.

– Myndighetene sender ut signaler om at alle må passe seg for influensa eller forkjølelse. Eksperter er også med på å hausse opp denne frykten ut til befolkningen, forteller han.

Fastlegen har merket en tydelig endring hos pasientene også.

– Nå skal alle ta prøver av alt mulig. De tror det er nyttig og nødvendig, men vi må ikke glemme at luftveisvirus og sykdom som regel går over helt av seg selv for de aller fleste.

– Har ikke fastleger noe skyld i denne økningen?

– Absolutt. Legene må bare ta prøver når det hjelper pasienten og ikke «på automatikk». Det tror jeg kommer til å skje i større grad nå når man blir mer klar over hvor mye testene koster.

– I tillegg må myndighetene bevisstgjøre befolkningen i større grad og sørge for at det blir strengere å få testet seg, sier han.

*Les: Tømmer hyllene for influensavaksine *

Preben Aavitsland i FHI stiller seg bak Matusseks uttalelser. Han sier at FHI ikke anbefaler rutinemessig innsending av prøver fra folk med luftveisinfeksjoner, for å finne ut hvilket virus eller bakterie de er smittet av.

*Les også: *Sender ut vaksine-melding til nordmenn

Han mener det stort sett er bortkastet tid.

– Fastlegen må forholde seg til pasientens allmenntilstand og for eksempel vurdere behovet for antibiotikabehandling der og da. Når svaret kommer fra laboratoriet etter noen dager, vil jo pasienten som regel være i bedring, så testen har ikke noen konsekvens, sier han til Nettavisen, og legger til:

– Laboratoriene må kunne bruke sine ressurser på de alvorlig syke pasientene, der prøvesvaret er avgjørende for valg av behandling.

Aavitsland kjenner seg imidlertid ikke igjen i Hjørleifssons påstand om at myndighetene og eksperter er med på å hausse opp frykten for influensa og forkjølelse.

– Ved FHI kjenner vi oss ikke truffet av denne kritikken. FHI har siden pandemien vært opptatt av å gi nøkterne uttalelser, slik at befolkningen kan vende tilbake til et mer normalt forhold til luftveisinfeksjoner. Vi har for lengst sluttet å tilrå rutinemessig testing.

poll