Norge blir akterutseilt uten kjernekraft
Norsk energidebatt diskuterer fortidens behov uten tanke pÄ teknologier som kommer. Ikke engang de reelle konsekvensene av de gode ideene som er vedtatt de siste ti Ärene er ivaretatt. Dagens politiske linje vil alene kreve en dobling av kraftsystemet fÞr man har tatt hÞyde for kunstig intelligens (KI) og kvantedatamaskiner.
En intern OpenAI memo skisserer et behov for KI tilsvarende 250 GW innen 2033 til sine kunder! Det tilsvarer et Ă„rlig kraftbehov som India (ca 1825 TWh) eller omtrent 12 ganger all norsk kraftproduksjon (ca 155 TWh).
OpenAIer en av flere hyperskaleringsbedrifter, og de andre har sannsynligvis tilsvarende planer. Summen av disse planene â justert 30-40 Ă„r frem i tiden â er noe omkring OECD sin samlede kraftproduksjon i 2024, dvs 11.000 TWh. Det vil neppe bli sĂ„ mye fordi ikke alle lykkes, men poenget er at disse selskapene har en betalingsevne og behov som kan fortrenge all annen industri, og med kvantedatamaskiner vil behovet Ăžke ytterligere.
KI-strĂžmslukene kan slukke mange lys i nord
Det er umuligÄ forutse hva KI vil bety for Norge fordi teknologien er ny, den er i hurtig utvikling og Norge har i liten grad kommet pÄ banen. Derfor er gammeldagse prognoser for Ärene fremover basert pÄ fortidens tenking meningslÞse. Behovet vil bli stÞrre enn tilbudet, og tilbudet vil stige med behovet. Om Norge skal beholde sin verdiskapningsandel av KI-industrien i OECD (Norges BNP er 484 mrd dollar i 2024, som er 0,7% av OECDs BNP pÄ 67.500 mrd dollar), sÄ trengs anslagsvis 80 TWh ny kraft med pÄlitelighetskrav pÄ 99.999%.
Disse anskueliggjÞringene tyder pÄ at mellom 100-200 TWh med ny kraftproduksjon trengs innen 2040 - 2050 avhengig av hvordan klimamÄlene hÄndteres HVIS Norge skal ha kraft for ny industri for Ä erstatte olje- og gassindustrien, beholde/erstatte nÄvÊrende kraftkrevende industri, og satse innen KI. Det er kun kjernekraft som kan levere dette, og jo fÞr vi begynner jo bedre stilt vil vi vÊre og jo mer ny industri kan skapes. Vannkraften bÞr bli den fleksible delen av kraftsystemet.
Som et rikt landkan vi ignorere flere av forholdene diskutert over, men ikke alle om velferdsstaten skal bestĂ„. En rĂ„varebasert Ăžkonomi med svak produktivitetsutvikling i industriell forstand vil ha smĂ„ muligheter til Ă„ bruke avkastningene fra oljefondet uten at det forsterker inflasjonen. Norge ble rikt av det som ble sĂ„dd for 20 â 50 Ă„r siden, men vil bli akterutseilt av det vi ikke sĂ„r nĂ„.