Åse - den driftige
En god venn av oss mange, Åse Killingrød, er ikke lenger blant oss. Kreften tok henne, slik den gjør med mange av oss.
Så rakk hun å ble nesten 90 år - i seg selv et sterkt vitnesbyrd om et menneske med mange jern i ilden.
Jeg traff henne svært så praktisk etterat jeg overtok Friluften i Parken. Åse ville naturligvis se hvilken røver som hadde rykket inn på hennes gamle domene.
Åse hadde drevet denne lille oase med stø hånd i mange år. Friluften var blitt et absolutt treffsted for byens gamle mennesker. Kaffe, vafler og vennlighet, det var den enkle resept. Og så hadde hun jo den store kafeen over Park Matsenter, der folk dyrket hverdagen på faste bord.
Jeg kunne spørre - og hun kunne absolutt gi gode svar. Det var begynnelsen til vår gjensidighet. Den tok aldri slutt.
Åses mangfold begynte lenge før vårt treff. Jeg tenker på julestjernene på Gjernes, Eller på salget av gravpynt på Torvet.
Hun likte mennesker, Åse. Og menneskene likte henne. Det var den underliggende resept.
Åse fortsatte å oppsøke steder jeg drev - også Erlandsen. Våre samtaler var alltid åpne og hjertelige. Eller vi møttes på gaten.
Hennes smil vil fortsatt være med meg. Vi er mange som kan takke Åse for hennes driftige bidrag til Halden. Hun var en ener - med hjerte og arbeidsglede.