Herold

Det er vanskelig å kjenne igjen verden slik den fremstår akkurat nå. USA har gjennomført det mange omtaler som en kidnappelse av Venezuelas president. Donald Trump truer åpent både allierte og motstandere, med et språkbruk som burde gjøre oss alle urolige. Europa – med unntak av Italia – fordømmer handlingene, men alltid med forsiktighet. Alltid med frykt for hvordan Trump vil reagere og agere.

Hvem hadde trodd at verden slik vi kjente den på 1980-tallet i ettertid skulle fremstå som mer stabil og kontrollert enn i dag?

Kina gjør det stadig tydeligere at Taiwan står for tur. Russlands president fortsetter sin brutale angrepskrig mot Ukraina. Balansen mellom øst og vest, NATO og Warszawapakten, er for lengst borte. I stedet står vi igjen med en uoversiktlig og farlig verdensorden.

«Är det verkligen fred, vi vill ha till varje tänkbart pris?» sang det svenske bandet Imperiet på midten av 80-tallet. Akkurat nå kjennes det spørsmålet mer relevant enn på lenge. For verden føles ikke bare urolig – den føles ubalansert.

USA fremstår splittet på en måte som skremmer. Skillet mellom liberale demokrater og konservative republikanere går så dypt at det påvirker hvor folk velger å bo, hvem de gifter seg med, og hvem de anser som «sine». Et USA i ubalanse er en farlig kraft i verden.

Og stadig oftere dukker ett ord opp: hevn.

Israel hevner og truer med å utslette Palestina. USA gjennomfører hevnangrep i Syria og Irak etter drap på egne soldater. Den Iran-støttede Houthi-gruppen varsler hevn mot USA og Storbritannia. Benjamin Netanyahu hevner med massiv brutalitet. Trump sier at 2026 handler om hevn. Putin lover hevn og handlinger verden aldri har sett maken til.

Det føles som om hele kloden er i ferd med å bli fylt av hevn.

Gandhi sa det så treffende: «Øye for øye vil gjøre hele verden blind.» For oss vanlige mennesker gir hevn kanskje en kortvarig følelse av tilfredshet, av gjenopprettet balanse. Men den følelsen forsvinner raskt – og erstattes av tomhet, skyld og anger. Det vet de fleste av oss.

For stater og statsledere virker det dessverre enklere. Der handler hevn ikke bare om gjengjeldelse, men om total ødeleggelse. Uskyldige ofre, barn som får livene sine knust, framtider som legges i ruiner.

Jeg er oppriktig bekymret. At vi i 2026 ikke har kommet lenger. At fredstanken virker fjernere enn noen gang. Kanskje må vi erkjenne at fred i sin reneste form er vanskelig å oppnå – men da må vi i det minste arbeide for stabilitet. For dialog. For respekt.

Hvis hevn får styre verden, er forståelsen allerede borte.

Albert Einstein sa det klokt:«Fred kan ikke bevares med makt. Den kan bare oppnås ved forståelse.»

Akkurat nå ser det ut til at verden har glemt det.