Herold

Vi som interesserer oss for norsk skole og hvilke ferdigheter elevene tilegner seg i løpet av en lang skolegang, lurer på hvorfor så mange nordmenn er så usikre i bruk av sitt morsmål. Vi etterlyser politikernes holdning til dette. En av forklaringene til den slappe holdning til kunnskapsnivået i morsmålet er utvilsomt det faktum at offentlige myndigheter i en årrekke aktivt har motarbeidet språktilegnelse som gjør elevene sikre i muntlig og skriftlig norsk.

Allerede i 1984 røper en rapport fra det nå nedlagte Grunnskolerådet en utidig nedvurdering av generell språksikkerhet. Sitat: «Det er viktigare å gjera borna merksame på mangfaldet og variasjonane i språket og visa korleis språket endrer seg, enn å øve rett språkbruk.»

I Undervisningsdepartementets sensorveiledning av 1991, fikk lærerne beskjed om at det ikke skal regnes feil om elevene i sine skriftlige besvarelser bruker talemålsformer som avviker fra skriftspråknormalen. Fra år 2000 er utarbeidelsen av læreplaner og veiledninger overlatt til det nyopprettede Læringssenteret.

I senterets sensorveiledning for ungdomsskolen heter det: «Det er lang tradisjon i norsk skole med å vurdere rettskrivningsavvik i forhold til elevenes talemål».En slik form for veiledning kan umulig være til gavn for norske skoleelever. Hvis de forlater skolen uten å mestre de skriftspråklige konvensjoner, stiller de svakt i møtet med samfunnets krav til skriftlige prestasjoner i yrkeslivet.

I norsktimene i skolen sløses det utvilsomt bort mye tid til å terpe sidemål – og elevene, som ikke får tilstrekkelig trening i å lære sitt hovedmål ordentlig – gjøres ekstra usikre ved at de må forholde seg til et virvar av tillatte og forbudte former i et overflødig sidemål.

Professor Finn- Erik Vinje skriver i sin bok:» Språk 2004. En situasjonsrapport». «De språklige normer skal tjene til å sikre mest mulig friksjonsfri kommunikasjon. Standardiseringen er med på å gjøre språket hensiktsmessig som kommunikasjons- og kontaktmiddel.»

Et enhetlig riksspråk er et uunnværlig kulturprodukt. Skolereformene på 90-tallet medførte at elevene må bruke verdifull skoletid på å lære seg nynorsk sidemål de ikke er motivert for, og som bidrar sterkt til at så mange av dem faller fra før skoleløpet er avsluttet.

At et flertall av våre stortingspolitikere tviholder på en urettferdig språkpolitikk og ofrer elevenes soleklare rett til å velge sitt språk til fordel for målfolkets krav om sidestilling av nynorsk og bokmål, vitner om en utrolig mangel på interesse for befolkningens språkoppfatning – og språkbehov.

Det anbefales derfor å gå inn på Bokmålsforbundets hjemmesider – www.bokmalsforbundet.no / statistikk – for å skaffe nødvendige kunnskaper om språkformenes utvikling frem til dagens status. Bokmålsforbundets syn er at enhver elev i dette land fritt skal kunne velge hovedmål, bokmål eller nynorsk. Sidemål og/eller fremmede språk blir da valgfag.

Grunnen til at norske elever alltid ligger nederst på listen over kunnskaper i lesing og skriving, er ikke elevenes feil. Det er en utvikling som er vedtatt av våre myndigheter!