Herold

– Den norske arbeidsstyrken reduseres ganske kraftig inn mot 2040.

Prognosene viser at det kan være rundt 300.000 færre ute i arbeidslivet om få år, selv om folketallet fortsetter å øke.

Det vil si at folketallsøkningen skyver med seg en demografisk endring, der lave fødselsrater de siste 25 årene kombineres med en aldrende befolkning.

I SSB sine middelverdianslag ser man at antall mennesker over 80 år vil dobles i samme periode – fra om lag 270 000 til over en halv million.

Den største prosentvise endringen vil skje i distrikts Norge.

En hel del mindre distriktskommuner vil måtte basere seg på innleid personell for å kunne yte velferdstjenester.

Tung sentralisering fra 80 tallet og frem til i dag, der økonomiske intensiver har flyttet folk fra bygd til by vil i tiden fremover tøye voldsomt på forvarlighetsgrensene.

Hvorfor skriver jeg om dette.

Jo, fordi Norge nå står ovenfor både en helt nødvendig tillitsreform og ikke minst et krav om åpenhet i forhold til hva kommune Norge kan forvente.

Det er dypt problematisk at åpenhet rundt landets fremtidige omsorgs – og velferdstjenester uteblir.

Med stor sannsynlighet vil det altså mangle i mellom 90 000 – 110 000 flere hender bare i helse- og omsorgstjenesten i referanseperioden.

Det er ikke så mye bedre innenfor utdanningsfeltet.

Selv om årskullene har færre barn blir utdanningsløpene lengre og en stor andel av dagens lærere vil starte sin pensjon.

AS Norge befinner seg altså i den ironiske sirkelen hvor den statlige evnen til et helhetlig samfunnsplanløp tilsynelatende ikke er tilstede.

Evnen til å vedlikeholde livsnervene har slik jeg ser det forvitret en plass mellom markedsøkonomiske politiske ideologier og maktsentrum der egne karrierer har boltret seg sammen med nære økonomiske vennskapsbånd.

Når halvparten av landets ordførere står i en forsvarlighetsspagat i neste økonomiplanperiode er det altså ikke isolert dårlig kommunal forvaltning som er førende.

Det er en slapp statsforvaltning som i mange år har visst at denne situasjonen vil oppstå, men heller har løpt de rene økonomiske maktstrukturene sitt ærend og fortrengt sin egen nasjonsvirkelighet.

Bestefar i taxi og bestemor på sti.

Ha en fin tirsdag her oppe i fra vinterland.