Julen er en tid der vi snakker mye om fellesskap, inkludering og omsorg for hverandre. Det er en tid for ettertanke, der verdier som respekt, verdighet og medmenneskelighet løftes fram – i familier, i organisasjoner og i lokalsamfunnene våre.

Utenforskap i voksenlivet

Du leser nå et leserinnlegg. Det uttrykker innsenderens mening.

Nettopp derfor er det også riktig å stille noen ubehagelige spørsmål. For utenforskap oppstår ikke bare blant barn og unge eller i sårbare grupper. Det kan også skapes i etablerte, ressurssterke miljøer – gjennom lukkede strukturer voksne selv opprettholder, ofte i stillhet, bak pene fasader og med lange tradisjoner som vern mot kritiske spørsmål.

I mange norske byer finnes det ærverdige klubber og foreninger med stolte historier, flotte bygg og sterke nettverk. Dette er viktige deler av lokal kulturarv og sivilsamfunn. Nettopp derfor bør de også tåle et kritisk blikk. Medborgerskap handler ikke bare om rettigheter, men om ansvar for å bidra til åpne og inkluderende fellesskap som styrker lokalsamfunnet.

Når medlemskap i lukkede fellesskap avgjøres gjennom uformelle innsigelser, uten tydelig begrunnelse eller dialog med den det gjelder, er det ikke bare gammeldags. Det er uverdig. Slike prosesser skaper usikkerhet, spekulasjoner og opplevelse av skam – særlig i små bysamfunn der rykter lever sitt eget liv. Når tilliten til rettferdige og åpne prosesser svekkes, rammer det ikke bare den enkelte, men også tilliten i lokalsamfunnet som helhet.

Vi forventer at unge mennesker skal lære inkludering, åpenhet og respekt. Da holder det ikke at voksne samtidig aksepterer systemer der beslutninger tas på grunnlag av anonyme vurderinger, og mennesker skyves ut uten reell mulighet til å bli hørt. Det sender et tydelig signal om at makt og posisjon veier tyngre enn rettferdighet, folkeskikk og ansvar for fellesskapet.

Altfor ofte forsvares dette med at «slik har vi alltid gjort det». Men det norske samfunnet har heldigvis beveget seg langt videre fra tiden da lukkede herreklubber definerte hvem som var innenfor og utenfor. I dag bør ingen behandles som om de står for en domstol uten tiltale, uten forsvar og uten innsyn.

Et flott hus og en lang historie er ingen garanti for et godt fellesskap. Når lukkede klubber og foreninger styres etter vedtekter og praksiser fra en annen tid, og mennesker holdes usaklig utenfor gjennom uoversiktlige prosesser, er det grunn til å stille spørsmål. Ikke bare om enkeltvedtak, men om hvilke verdier slike fellesskap faktisk representerer.

Utenforskap handler ikke bare om økonomi eller sårbare livssituasjoner. Også ressurssterke, etablerte mennesker kan oppleve å bli satt på utsiden. Når det skjer gjennom lukkede prosesser uten åpenhet, rammer det ikke bare tilhørighet, men også verdighet. Følelsen av skam og sosial stempling er reell – uavhengig av alder, posisjon eller ressurser.

I andre sammenhenger ville vi kalt slike mekanismer for det de ligner på: former for mobbing. Å bli vurdert i stillhet, ekskludert uten begrunnelse og gjort til et problem man ikke får forsvare seg mot, er nettopp det vi som samfunn sier tydelig nei til – blant annet i skolen. Da bør vi også våge å gjenkjenne slike mønstre når de opptrer i voksenlivet, i mer sofistikerte og sosialt aksepterte former.

Julen er en tid for fellesskap, raushet og ettertanke. Nettopp derfor er det også et godt tidspunkt å reflektere over hvordan fellesskapene våre faktisk fungerer i praksis. For attraktive lokalsamfunn med bolyst og trivsel skapes ikke av tradisjon alene, men av åpne holdninger, rettferdige prosesser og vilje til å inkludere. Først da kan fellesskapet sies å bære de verdiene vi så gjerne løfter fram i juletiden.

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal