Herold

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) har de siste årene blitt løftet frem som en løsning for stadig flere behov. Dette er blant annet aktualisert i Fredriksstad Blad gjennom flere gode artikler.

Jeg kommer ikke til å gå inn i de enkeltsakene som fra tid til annen dukker opp, men jeg ønsker å reflektere litt rundt tjenestene vi tilbyr våre innbyggere.

Bjørg (77) har ansvaret for sin CP-rammede sønn Per Thomas (49) døgnet rundt

Intensjonen med økt bruk av BPA er god

Vi ønsker det beste for de av innbyggerne våre som behøver hjelp. Utviklingen reiser imidlertid også et nødvendig spørsmål:

Har vi begynt å bruke BPA som en generell velferdstjeneste, snarere enn det målrettede frihetsverktøyet lovgiver faktisk har ment at det skal være?

Høyre tar ansvar for å forsvare både individets frihet og fellesskapets bærekraft. BPA er et godt eksempel på hvorfor disse to hensynene må holdes i balanse.

Hva er BPA – og hva er det ikke?

BPA er en organiseringsform for praktisk bistand, ikke en egen helsetjeneste.

Kommunen har fortsatt ansvaret for nødvendige tjenester, men disse kan organiseres slik at brukeren selv styrer hvem som hjelper, når hjelpen gis og hvordan den utføres.

Ordningen er ment å gi mennesker med omfattende funksjonsnedsettelser mulighet til å:

• leve et selvstendig liv
• ta reelt ansvar for egen hverdag

BPA er derimot ikke ment å erstatte institusjonelle tjenester, helsehjelp eller omsorgstilbud der brukeren ikke selv kan styre ordningen.

Lovgrunnlaget er tydelig

Retten til BPA er regulert i blant annet Pasient- og brukerrettighetsloven § 2–1 d.

Personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse (normalt over 32 timer i uken) har rett til å få tjenestene organisert som BPA.

Men loven er også tydelig på noe som ofte tones ned i debatten:

BPA forutsetter at brukeren kan fungere som arbeidsleder, enten selv eller med nødvendig støtte. Dette er ikke et byråkratisk påfunn, men en grunnleggende forutsetning for hele ordningen.

Nå vil han heise BPA til topps i Stortinget

Et prinsipielt skille mellom politikk og forvaltning

I en rettsstat er det et grunnleggende prinsipp at politiske vedtak og forvaltningsmessige avgjørelser har ulike roller.

Politikernes oppgave er å fastsette lover, mål og økonomiske rammer. Forvaltningens oppgave er å anvende regelverket i enkeltsaker, basert på faglig kunnskap, individuelle vurderinger og gjeldende rett.

Forvaltningens saksbehandling skal være kunnskapsbasert, lovlig og objektiv.

Likebehandling og rettssikkerhet forutsetter at vurderinger av BPA ikke styres av politiske signaler, medietrykk eller ønsket om å bruke ordningen som et generelt velferdstilbud.

Hver sak må avgjøres etter en konkret vurdering av behov, funksjon og forutsetninger, slik loven krever.

Når dette skillet respekteres, ivaretas både den enkeltes rettigheter og fellesskapets tillit til velferdsordningene. Når skillet viskes ut, svekkes rettssikkerheten – og det er i siste instans brukerne som taper.

Dette svarer politikerne om håndteringen av Bustgaard-familien

Arbeidslederrollen er et ansvar – ikke en formalitet

Å være arbeidsleder innebærer blant annet å:

• rekruttere og lære opp assistenter
• lage og følge opp arbeidsplaner
• gi daglige instrukser og veiledning
• håndtere samarbeid, konflikter og fravær

Dette krever kognitiv oversikt, beslutningsevne og evne til å ta ansvar – ikke bare for seg selv, men også for ansatte. Dersom disse forutsetningene ikke er til stede, er BPA feil virkemiddel.

Da må kommunen tilby andre, bedre tilpassede tjenester. Det er ikke et nederlag for brukeren – det er god og ansvarlig forvaltning.

Samme medisin hjelper ikke for alle

Et bærekraftig velferdssamfunn forutsetter at:

• rettigheter er tydelig definert
• ordninger brukes slik de er ment
• ansvar og frihet går hånd i hånd

Når BPA brukes ukritisk, risikerer vi å:

• uthule en ordning som fungerer godt for dem den er ment for
• skyve lederansvar over på mennesker uten reelle forutsetninger
• øke kostnader uten tilsvarende gevinst i selvstendighet og livskvalitet

Høyres løsninger: Valgfrihet, mangfold og bærekraft

Høyre mener løsningen ikke er mer av det samme, men flere gode alternativer – tilpasset ulike behov. Derfor vil Høyre:

• legge bedre til rette for bygging av omsorgsboliger, også gjennom private aktører
• bruke kommunal tilvisningsrett for å sikre rettferdig tilgang og forutsigbarhet
• åpne for mangfold i eierskap og drift, slik at kommunen kan konsentrere seg om kvalitet, oppfølging og kontroll – ikke nødvendigvis bygge og drive alt selv
• sørge for trygge boformer med bemanning og tjenester der BPA ikke er egnet

Et ansvarlig valg – verdighet i praksis

BPA skal fortsatt være et kraftfullt frihetsverktøy for dem som kan bruke det. Nettopp derfor må vi verne ordningen mot å bli strukket så langt at den mister sin funksjon – og sin legitimitet.

Et velferdssamfunn som varer, må tåle å si at én løsning ikke passer for alle, og at ulike behov krever ulike svar.

Høyres svar er ikke mindre omsorg, men bedre og mer treffsikker omsorg. Vi vil bygge et mangfold av løsninger som gir trygghet, selvstendighet og verdighet – også for dem BPA ikke er riktig for.

Derfor satser vi nå på omsorgsboliger bygget og drevet av private aktører, med kommunal tilvisningsrett og tydelige kvalitetskrav. Slik kan vi få flere boliger raskere, bruke ressursene smartere og samtidig sikre at kommunen har kontroll over hvem som får tilbud, hvilke tjenester som ytes og hvilken kvalitet som leveres.

For mange unge uføre handler dette om noe grunnleggende: Å få leve et voksenliv i egen bolig. Å kunne låse sin egen dør, invitere venner og familie på besøk, ha naboer, fellesarealer og et hjem som er sitt eget – samtidig som nødvendig hjelp og helsetjenester er tilgjengelig når man trenger det.

Det er ikke institusjon. Det er ikke passiv omsorg. Det er frihet innenfor trygge rammer.

Dette er også god økonomi. Når riktige tjenester gis til riktige behov, frigjøres ressurser – til et velferdstilbud som er bærekraftig også for kommende generasjoner.

Ansvarlig politikk handler ikke om å love mest mulig til flest mulig. Det handler om å ta mennesker på alvor, bruke lovverket riktig og gi løsninger som faktisk fungerer i hverdagen.

BPA er ikke en universell velferdstjeneste. Det er et presist virkemiddel. Og nettopp derfor må vi ha mot til å tilby andre, gode løsninger der det er riktig – slik at flere kan bli, med rette, herre i eget hus.