Ble julen for dyr? Slik tar du grep
Gikk betalingskortet for varmt i jul- og nyttÄrstiden? Det er mulig Ä fÄ tilbake den Þkonomiske kontrollen.
Oppsummering 'Kort oppsummert'
Jul- og nyttÄrsmiddag er fortÊrt, boden er fortsatt full av gavepapir og kontoen ser ut som den har vÊrt pÄ slankekur. Kjenner du deg igjen?
Mange gjĂžr det. NĂ„r hverdagen er tilbake og man sjekker mobilbanken, ser man plutselig hva desember faktisk har kostet. Det Ăžyeblikket kan fĂžles litt brutaltâŠ
For realiteten er jo at nordmenns Ăžkonomi har blitt mer krevende.
Tall fra Gjeldsregisteretviste at usikret gjeld, altsÄ kredittkort og forbrukslÄn, lÄ pÄ rundt 176 milliarder kroner i 2025. Det er 2,4 prosent mer enn Äret fÞr, og mye av veksten kommer i forbindelse med julestria.
En fersk undersÞkelse fra Lendo og Opinion viser at hele 39 prosent ikke vet hva rentene pÄ gjelden faktisk koster dem, og blant unge gjelder dette hele 58 prosent.
Pengene dine
Samtidig sier 40 prosent at de fĂžler stress nĂ„r kontoen gĂ„r i minus. Men funnene viser ogsĂ„ noe positivt â hele 81 prosent har en bufferkonto. Det betyr at mange allerede gjĂžr mye riktig.
NÄr kredittkortrenter gjerne ligger mellom 15 og 30 prosent, skal det likevel ikke mye til fÞr smÄ belÞp vokser seg store. Det er lett Ä tenke at «det ordner seg».
Men min erfaring er at det ofte ordner seg fordi folk tar tak â ikke fordi problemene forsvinner av seg selv. Det gjelder enten jeg mĂžter unge fĂžrstegangsetablerere eller familier som kjenner pĂ„ hĂžye hverdags-utgifter.
Smartembed for https://www.dt.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=72921
SÄ om kortet har gÄtt litt varmt i slutten av Äret, er dette*tre grep* som kan hjelpe deg pÄ rett kjÞl igjen:
1. FĂ„ oversikt.
Oversikt er alltidfĂžrste steg. Logg inn pĂ„ Gjeldsregisteret med BankID og se hvilke kreditter og lĂ„n som stĂ„r registrert. Mange blir overrasket over hvor mange smĂ„ kredittlinjer som ligger der â og hvor mye det faktisk kan utgjĂžre.
2. Lag en enkel plan.
Sett opp etbudsjett for januar og fremover og prioriter nedbetaling av dyre lÄn.
Har du flere smĂ„ lĂ„n, kan det vĂŠre nyttig Ă„ vurdere refinansiering. Det er ikke en lĂžsning for alle, men for noen kan det gi lavere kostnader og bedre forutsigbarhet. Planen trenger ikke vĂŠre perfekt â den trenger bare Ă„ vĂŠre mulig Ă„ fĂžlge.
Flere rÄd om personlig Þkonomi
3. Tenk langsiktig.
En fast spareavtale â selv med smĂ„ belĂžp â gjĂžr Ăžkonomien mindre sĂ„rbar. Mange jeg mĂžter sier det samme: Det er ikke stĂžrrelsen pĂ„ sparebelĂžpet som betyr mest, men at det skjer jevnlig. De som lykkes best, starter gjerne i det smĂ„ og bygger gode vaner over tid.
Noen ganger er det nyttig Ä ta en prat med en rÄdgiver i lokalbanken. Der mÞter du folk som kan hjelpe deg med Ä sortere tallene og se muligheter videre. Mange her i Drammen og omegn forteller at Þkonomien kan fÞles bÄde uoversiktlig og litt overveldende, sÊrlig etter et Är med hÞyere kostnader. Det er helt normalt.
Jeg ser ofte hvordan Ă©n enkelt time brukt pĂ„ Ăžkonomien kan gi stor lettelse. Ă fĂ„ oversikt, rydde litt og legge en enkel plan gjĂžr starten pĂ„ Ă„ret bedre for mange. Det er noe av det fineste med jobben min â Ă„ se hvor mye trygghet som kan komme av Ă„ ta et lite grep i tide.
SÄ - hvis desemberkostet litt mer enn du hadde tenkt, er det helt greit. Det viktigste er ikke hva som skjedde, men hva du gjÞr nÄ. SmÄ grep nÄ pÄ nyÄret kan gi stor ro inn i 2026.
Skulle du trenge noen faglige innspill underveis, finnes det hjelp Ä fÄ.
Andre saker fra dt.no
Dro pĂ„ kino og fikk denne rundt halsen: â Jeg synes den var sĂžt
VĂ„knet til sjokktelefon fra broren: â Dette har vi drĂžmt om i mange Ă„r
MĂ„tte plutselig stenge butikken: â Noen ble sinte
-----
Sveins undertekst bruk