Ekspert ikke overrasket over USAs angrep i Venezuela: – Trump er uten begrensninger
USAs angrep på Venezuela er en naturlig fortsettelse av utenrikspolitikken som ble ført i Donald Trumps første presidentperiode, mener USA-ekspert.
Ekspert ikke overrasket over USAs angrep i Venezuela: – Trump er uten begrensninger
USAs angrep på Venezuela er en naturlig fortsettelse av utenrikspolitikken som ble ført i Donald Trumps første presidentperiode, mener USA-ekspert.
Verden
USAs spektakulære aksjon i Venezuela i helgen, der president Nicolás Maduro og hans kone i nattens mørke ble bortført og fraktet til USA, kom overraskende på de fleste.
Den er møtt med kraftige reaksjoner internasjonalt, og flere eksperter har slått fast at aksjonen er i strid med folkeretten. Foruten bortføringen, ble flere titalls sikkerhetsvakter drept.
Det hele var imidlertid ganske forutsigbart, skal man tro førsteamanuensis og USA-ekspert Hilde Restad ved Oslo Nye Høyskole.
– Trump har hatt en ganske aggressiv holdning til utenrikspolitikk både i første og andre periode, påpeker Restad.
Hun viser til likvideringen av den iranske generalen Qasem Soleimani, flere bombeangrep mot IS, støtten til Saudi-Arabias krigføring i Jemen og krigshissende retorikk overfor Nord-Korea og Iran.
– Dette er bare en naturlig fortsettelse, sier Restad.
– Han har et større mulighetsrom fordi han ikke lenger har en administrasjon som også har tradisjonelle republikanere i seg. Det er ingen i det republikanske partiet som setter noen grenser for Trump lenger, slår hun fast.
Trusler mot Colombia, Mexico og Grønland
Trump sa lørdag at USA har kontroll på Venezuela, og at amerikanske myndigheter skal styre landet inntil videre.
Søndag fulgte han opp med å antyde at amerikanerne også kan gå inn i Colombia og at USA «må gjøre noe med Mexico», og han gjentok trusselen om å ta Grønland med makt.
– I praksis er det nå nesten ingen begrensninger på Trump, sier Restad.
Hun peker på at republikanerne har flertall i Kongressen, og at det er et stort flertall av republikansk-utnevnte dommere i høyesterett.
– Det virker som at en av hans største drivkrefter i livet er å bli sett på som sterk, respektert og fryktet. Det er åpenbart at han har en fetisj for militærmakt. Og at han tror at når han bruker militærmakt, så gir det ham respekt og styrke, sier Restad.
I sikkerhetsstrategien som ble lagt fram i november , slås det fast at USAs fokus skal være på dominans på den vestlige halvkule.
Regjeringene i regionen kan vente seg flere lignende aksjoner, tror Restad.
– Det er mange i administrasjonen hans med egne agendaer. For eksempel utenriksminister Marco Rubio, som har som agenda å styrte så mange venstresideledere i Latin-Amerika som mulig, sier Restad.
Velgere kan ha misforstått
Trump har imidertid drevet valgkamp på motstand mot USAs såkalt «evige kriger» i utlandet, og mange som har stemt på ham, kan ha gjort det med ønske om færre intervensjoner.
De som er kritiske til aksjoner som den i Venezuela, er den tapende parti i Det republikanske partiet, slår Restad fast.
– Det som er en fullstendig forutsigbar ironi, er at dem som tolket «America first» som ikke-intervensjonisme, har tolket det feil. Det var nok ikke det Trump selv mente, sier hun.
Det er imidlertid ikke sikkert at «ikke-intervensjonistene» vil være kritiske til innblandingen i Venezuela, ifølge Restad. Hun peker på at folk generelt samler seg rundt presidenten og militæret når USA bruker militærmakt.
– Og så er det sånn at måten dette rammes inn på og forklares i mediene på høyresiden, vil være ganske annerledes enn diskusjonen man kanskje vil kunne få på CNN eller andre nyhetskanaler, sier Restad videre.
– Og det kommer an på hva som skjer etterpå. En ting er de første timene og dagene og ukene, men så kommer det an på hva som skjer senere, sier Restad.