Herold

Kongen har talt (nyttårstalen), og jeg som utdannet innen kognitiv terapi, er helt enig: La 2026 inneholde mer takknemlighet.

Det bidrar til mindre depresjon og mer motstandskraft. Oppskrift følger:

Hvorfor takknemlighetsøvelser faktisk virker? Når vi er deprimerte eller nedstemte, får hjernen en slags automodus der den leter etter det som er galt, farlig eller mangelfullt. Det er ikke viljestyrt – det er biologi. Hjernen prioriterer trusler, tap og bekymringer, og det positive blir lett usynlig.

Takknemlighetsøvelser er ikke positiv tenkning, og det er ikke å bagatellisere det som er vondt. Det er rett og slett trening av oppmerksomheten.

Hva sier forskningen? Studier fra blant annet positiv psykologi og kognitiv nevrovitenskap viser at:

Regelmessige takknemlighetsøvelser reduserer depressive symptomer, øker opplevelse av mening og ro og bedrer søvn og stressnivå. Når vi bevisst retter oppmerksomheten mot det som fungerer, aktiveres andre nettverk i hjernen enn de som er dominerende ved depresjon – særlig områder knyttet til belønning, tilknytning og regulering av følelser.

Over tid kan dette bidra til nevral plastisitet: Hjernen blir litt mindre fastlåst i negativ grubling og litt mer fleksibel.

Man kan si det slik: Det vi øver på i tankene våre, blir lettere å finne igjen.

Takknemlighet er som å skru på et svakt lys i et mørkt rom – ikke for å fjerne mørket, men for å se at rommet ikke er helt tomt.

Mange blir overrasket over hvor små ting som teller:

• «Jeg sov litt bedre i natt.»
• «Kaffen smakte godt.»
• «Noen sendte meg en melding.»
• «Jeg kom meg ut i frisk luft.»

Det handler ikke om store livsendringer – men om å legge merke til det som allerede er der.

Hvordan kan du bruke det i praksis? Et godt råd er:

1–3 ting hver dag, gjerne samme tidspunkt (kveld fungerer ofte godt), skriv det ned, eller si det høyt for deg selv.

Eksempel: I dag er jeg takknemlig for at jeg kom meg gjennom dagen, at jeg hadde en hyggelig samtale, og at kroppen samarbeidet litt bedre.

Det er helt greit om det føles kunstig i starten. Dette er en ferdighet som er trenbar.

Takknemlighetsøvelser kurerer ikke depresjon alene. Men de kan gi små pustepauser, dempe selvkritikk og bygge motstandskraft over tid.

Eller sagt enkelt: Du kan ha det vondt – og samtidig finne noe å være takknemlig for. Begge deler kan være sanne.

En nyttårshilsen til deg på 70–100 år fra fastlegen

Godt nytt 2025 – ta vare på helsen og fremtiden din

Jeg håper ingen fikk helbredende medaljonger under treet, men heller utesko og treningsabonnement