Ut i vÄr hageby
Har du lagt merke til at det gÄr en bokstavelig grÞnn trÄd gjennom boligannonsene for tiden? Det kan virke som om vi har sluttet Ä bygge hus her i BÊrum. NÄ bygger vi visst bare grÞnt og bladverk.
Jeg tok en runde i nabolaget nylig for Ă„ studere skiltjungelen. PĂ„ den ene siden reiser «Ballerud Hageby» seg. PĂ„ den andre vokser «Stasjonshagen» frem. Og skal du vĂŠre riktig fin pĂ„ det, kan du sikre deg en leilighet i «Bekkestua Have» â selvsagt skrevet med stiv V, sĂ„ du nesten kan hĂžre klirringen fra et teselskap i det fjerne.
Her blir det innflytting i april
Det hĂžres unektelig idyllisk ut. Som om vi alle skal bo i lysthus, omgitt av humlesurr og markblomster, mens vi nipper til noe eplemost under en eik.
Virkeligheten er at BÊrum vokser og fortettes. Folk trenger steder Ä bo, og landskapet endrer seg. Det er greit nok. Men det er fascinerende Ä se hvordan sprÄket vÄrt jobber pÄ overtid for Ä polstre overgangen.
For kanskje stikker dette dypere enn bare jÄlete markedsfÞring. Kanskje handler det om at vi er biologiske vesener som lever stadig mer avsondret fra biologien. Vi bygger oss inn i glass, stÄl og betong, mens instinktene vÄre fortsatt lengter etter savannen, skogen og slettene.
NĂ„r vi kaller en tettbygd blokkbebyggelse for en «hageby», gir vi oss selv en form for sprĂ„klig smertestillende. Naturen blir en kulisse â noe vi kan henge pĂ„ fasaden. Den er ikke lenger noe vi er i, men en merkelapp vi kjĂžper sammen med parkett og landskapsmalerier.
Det ligger ogsÄ en liten, melankolsk ironi i navngivingen. Man sier gjerne at nye steder fÄr navn etter det som mÄtte vike. Der det en gang var en eng, kommer «Enga». Der det sto gamle epletrÊr, dukker «Eplehagen» opp. Navnene blir smÄ minnesmerker over det som var, samtidig som de trÞster oss for det som kommer.
Ta «Stasjonshagen». En stasjon er jo et sted med skinner, pukk, asfalt og pendlere som lĂžper etter toget. Ă kalle det en «hage» er en vakker selvmotsigelse. Det sier lite om hva som faktisk bygges â men ganske mye om hva vi drĂžmmer om.
Det er helt menneskelig. Vi trenger myke ord i mÞte med harde materialer. Men hvis trenden fortsetter ufortrÞdent, venter jeg spent pÄ parkeringshuset «Eksoslunden» og kjÞpesenteret «Betalingsparken».
Noen mÄ jo godkjenne disse navnene. Noen sitter altsÄ og bestemmer at vi ikke lenger skal bo i bygg, men i grÞntarealer. Og nÄr jeg ser mot kommuneadministrasjonen og dem som styrer utviklingen, kan man bli usikker pÄ om ogsÄ de har latt seg rive med av den botaniske bÞlgen.
Jeg lurer av og til pÄ hva de egentlig tenker pÄ i RÄdhagen.
Sitat Buvarp
Ă pne barnehager â en pappas polemikk
Satser pÄ smÄ leiligheter til unge rett ved stasjonen