Herold

Når man følger med på nyhetsbildet, er det lett å sitte igjen med en følelse av at verden beveger seg i feil retning. Krig, klimakrise, økonomisk uro og økende forskjeller preger overskriftene, og særlig når det gjelder barns oppvekstsvilkår kan framtiden fort fortone seg mørk. Men, utvikling går ikke bare én vei. Det skjer også viktige og positive endringer for barn.

I Redd Barna jobber vi hver dag for at alle barn, også barn i Norge, skal få sine rettigheter ivaretatt slik de er nedfelt i FNs barnekonvensjon. I 2025 ser vi flere konkrete eksempler på at politiske beslutninger faktisk har bidratt til å styrke barns rettigheter og levekår.

En av de mest betydningsfulle utviklingene er at andelen barn som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt har fortsatt å gå ned. Dette er ikke tilfeldig, men et resultat av politiske prioriteringer. Økningen i barnetrygden de siste årene, kombinert med at barnetrygden ikke lenger trekkes fra sosialhjelpen, har hatt stor betydning for mange familier. For barn betyr dette bedre muligheter til å delta i fritidsaktiviteter, mindre økonomisk stress i hverdagen og en tryggere oppvekst.

Samtidig har Stortinget tatt et historisk viktig grep ved å inkorporere menneskerettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne i norsk lov. Dette styrker rettsvernet til barn med funksjonsnedsettelser og sikrer at deres rettigheter nå står på lik linje med andre sentrale menneskerettighetskonvensjoner. For mange barn og familier innebærer dette økt beskyttelse mot diskriminering og større mulighet til å få rettighetene sine oppfylt i praksis.

Også barns digitale hverdag har fått økt oppmerksomhet. EU har skjerpet regelverket som skal beskytte barn mot skadelig innhold i sosiale medier, noe som vil få betydning også i Norge. Barn og unge tilbringer en stadig større del av livene sine på digitale plattformer, og strengere krav til ansvar og beskyttelse er et viktig skritt i riktig retning for å sikre tryggere digitale oppvekstmiljøer.

For barn på flukt har det også kommet etterlengtede forbedringer. I revidert nasjonalbudsjett ble det satt av midler til å styrke den barnefaglige kompetansen på asylmottak. Dette betyr bedre oppfølging og beskyttelse av barn som allerede befinner seg i en svært sårbar situasjon.

Barnets beste har dessuten fått en tydeligere plass i lovverket. Prinsippet er nå tatt inn som en egen bestemmelse både i krisesenterloven og i utlendingsloven i forbindelse med utvisningssaker. Det forplikter myndighetene til å gjøre grundigere vurderinger av hvordan barn påvirkes av alvorlige inngrep, og gir et sterkere rettslig vern i saker som kan få enorme konsekvenser.

I juni vedtok Stortinget også endringer i barnevernloven som styrker barns medvirkning. Aldersgrensen for barns partsrettigheter i barnevernet ble senket fra 15 til 12 år. Det innebærer at barns synspunkter skal tillegges større vekt når det fattes beslutninger som angår dem, og er et viktig skritt mot å ta barn på alvor som rettighetsinnehavere i egne liv.

Til slutt har det kommet på plass en egen lovhjemmel som regulerer barnevernsinstitusjoners adgang til å gripe inn i barns digitale kommunikasjon. Endringen tydeliggjør at slike inngrep bare kan skje når det er begrunnet mistanke om fare eller skade, og når det er nødvendig for å gi barnet forsvarlig omsorg og beskyttelse. Dette bidrar til bedre balanse mellom barns rett til privatliv og behovet for trygghet.

Til sammen viser disse endringene at det er mulig å få til reell forbedring for barn, også i en tid preget av store utfordringer. De gode nyhetene for barn i Norge i 2025 minner oss om at målrettet arbeid for barns rettigheter faktisk gir resultater. Det gir håp – og et tydelig ansvar for å fortsette i samme retning.