Herold

Utdanningsforbundet Narvik er sterkt bekymret for konsekvensene av de foreslåtte kuttene i oppvekstsektoren i Narvik i 2026-budsjettet.

Vi forstår at det blir færre barn og flere eldre, og at kommunen står i en krevende økonomisk situasjon. Men nettopp derfor må vi ta ekstra godt vare på de barna vi har. De skal bli de robuste, selvhjulpne voksne som skal bære velferdssamfunnet videre – og de har krav på en god oppvekst med trygg, stabil barnehage og skole.

Omstillingsbehovet i kommunalområdet Oppvekst fra 2025 til 2026, er beregnet til 22 millioner kroner, hvor 16 millioner er tenkt tatt på skole – i hovedsak på individuell tilpasset opplæring (ITO). Vi stiller spørsmål ved hvor gjennomførbart dette er i praksis. Elevene som mottar ITO har et vedtak hjemlet i lov basert på en sakkyndig vurdering. Alle er forskjellige, og har ofte sammensatte behov og utfordringer. Disse sårbare elevene kan ikke «samles i store grupper» for å spare penger. De må få den undervisningen og tilretteleggingen de etter loven har krav på.

Når rundt 97 prosent av skolenes budsjetter er lønn, sier det seg selv:* Innsparinger i denne størrelsesordenen betyr færre ansatte rundt elevene. Det gir lavere lærertetthet, mindre tid til individuell oppfølging, svakere vikarberedskap og større grupper. Det vil gjøre det betydelig vanskeligere å oppfylle kravene i opplæringsloven om forsvarlig opplæring, et trygt og godt skolemiljø og elevenes rett til nødvendig tilrettelegging.*

Tidlig innsats er ikke et «ekstra-tiltak» man kan kutte i når budsjettene er trange. Det er en lovfestet og faglig nødvendig strategi for å hindre at små utfordringer vokser seg store og dyre – både menneskelig og økonomisk. Kutt som gir færre ansatte per elev øker belastningen på dem som står igjen. Arbeidspress og ansvar øker, samtidig som muligheten til å gjøre en faglig god jobb svekkes.* Det gir økt risiko for sykefravær, høyere turnover og at erfarne lærere velger seg bort fra Narvik kommune.*

Vi er særlig bekymret for forslaget om å kutte miljøtjenesten ved Narvik ungdomsskole. Miljøtjenesten er ikke et «ekstra» tilbud – den er en del av grunnmuren i arbeidet mot mobbing, utenforskap, vold, rus og ufrivillig skolefravær. Ungdomstrinnet er den perioden i livet der risikoen for å falle utenfor er størst. Nettopp da trenger elevene trygge voksne som kan jobbe målrettet med miljø, relasjoner og inkludering. Egentlig burde det vært miljøtjeneste på alle skolene i Narvik – ikke ta bort den ene vi har!

Forslaget om å avvikle ressursteamet (TIBIR/PMTO) er også svært bekymringsverdig. Dette er et forebyggende tilbud for de ekstra sårbare barna og familiene – de som står i begynnende vansker, men som kan få snudd utviklingen med riktig støtte tidlig. Forskning viser at slike programmer gir høy samfunnsøkonomisk gevinst over tid. Å spare noen få millioner nå, betyr nesten garantert høyere kostnader senere i form av økt behov for tiltak i barnevern, PPT, BUP og NAV – og ikke minst høyere menneskelige kostnader for de barna det gjelder.

Vi forstår at kommunen må prioritere hardt. Men la det være helt klart: Narvik kan ikke spare seg til et bedre samfunn ved å spare på barna. Når kuttene rettes mot skolen, miljøtjenesten og forebyggende arbeid, kutter vi i det som bygger framtidas helse, kompetanse og fellesskap.

Kommunestyret står nå foran et verdivalg, ikke bare et budsjettvedtak. Skal Narvik være en kommune som bygger barn og unge robuste – eller en kommune som lar dem ta støyten for en vanskelig økonomi?

Vi oppfordrer politikerne til å bruke det handlingsrommet de faktisk har:

Barna og elevene i Narvik må ikke bli taperne i budsjettet for 2026. Vi må ta ekstra godt vare på dagens barn og unge – for deres skyld, og for Narviks framtid.

Nå trengs det politisk mot til å si svært tydelig: Vi kutter ikke mer i barn og unges framtid!!

• si nei til ytterligere kutt i skolen
• beholde og styrke miljøtjenesten – og på sikt bygge den ut til flere skoler
• videreføre ressursteamet (TIBIR/PMTO) som en sentral del av kommunens forebyggingsstrategi