«Farlig» er ordet eksperten bruker for å beskrive verdenssituasjonen når vi entrer 2026.

Et presset Nato:

- En drøm for Russland

«Farlig» er ordet eksperten bruker for å beskrive verdenssituasjonen når vi entrer 2026.

- Godt 2026, sier FNI-direktør Iver B. Neumann med et ironisk bakteppe når Dagbladet slår på tråden.

Dager før har USA angrepet Venezuela, pågrepet landets president Nicolás Maduro og fraktet ham til USA. Mandag ankom han retten i New York.

Timer etter den amerikanske operasjonen uttalte Trump at flere land kan bli gjenstand for amerikansk innblanding og trakk fram land som Cuba og Colombia. I tillegg uttrykte han igjen et sterkt ønske for Grønland.

- Farligere blir det ikke

- Beskriv verdenssituasjonen når vi tar fatt om det nye året?

- Farlig.

Iver B. Neumann, direktør ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI), forklarer at amerikanerne med angrepet i Venezuela viser at de bryter med den liberale verdensordenen og ideen om at en stat er suveren, at statsoverhodet har immunitet og respekten for statsledere som grunnprinsipp.

- Hva fanken skal vi gjøre? spør han seg.

- Naboer går løs på sine naboer og det neste som skjer er at de begynner å snakke mellom seg om hvordan det skal fordeles, fortsetter han.

Neumann, som har skrevet boka «Hva skjer med verden?», mener USAs angrep på Venezuela sender et uheldig signal til andre stormakter.

- Hvis Kina ser på dette som et vindu til å angripe Taiwan, kan det føre til stormaktskrig mellom USA og Kina. Farligere blir det ikke.

I tillegg mener han Venezuela-angrepet sender et signal til Russland om at det bare er å fortsette etter Ukraina.

- Det vil bli lettere for dem å ta seg til rette.

Klar Norge-beskjed

De dystre framtidsutsiktene til FNI-direktøren stopper ikke der. Han mener Grønland-truslene beviser at USA «driter i Nato».

- Dette er et nakkeskudd på Nato fra USAs side. Det er ikke småtteri.

Neumann bruker bevisst ordet «når» og ikke «hvis» om at Nato skal rakne, og at det igjen vil være en «drøm for russerne».

- Det svekker alliansen mellom USA og Europa, og Russland får et helt annet spillerom.

Når vi går inn i 2026, mener han det er viktigere enn noen gang med EU-medlemskap. EU har en egen artikkel, liknende Natos artikkel 5, som forplikter medlemslandene til å bistå dersom et annet land blir utsatt for et væpnet angrep.

- Norge må inn. Situasjonen er prekær. Hvor lenge kan vi regne med USA i en situasjon der USA angriper et av våre to nærmeste land?

Igjen peker forskeren på våre naboer i øst.

- Vi har grense med dem og er ikke medlem i EU. Det gjør oss ekstremt utsatt.

Tilliten svekkes

Marianne Riddervold i Nupi ser også mørkt på Nato-alliansens framtid dersom USA gjør alvor av planene om å ta kontroll over Grønland.

- Nato-alliansen er basert på at landene har tillit til hverandre og at man kommer hverandre til unnsetning. Ikke minst er det viktig at også våre potensielle fiender og trusler faktisk tror på at det vil skje, sier Riddervold til Dagbladet.

Hun trekker fram Russlands forsøk på hybridangrep og flyvninger over Nato-territorium nettopp for å teste denne tilliten.

- Så er det klart at tilliten svekkes ytterligere av slike uttalelser fra Trump.

Nupi-forskeren forklarer at denne tilliten allerede er svekket og at avstanden mellom USA og Europa stadig øker.

- Europa og USA har ikke lenger de samme trusselvurderingene, og deler ikke de samme verdiene som vi tidligere har gjort. Det må vi ikke underdrive. Allianser er tettere hvis de er basert på mer enn bare samarbeid.

Dersom USA går til angrep på Grønland tror Riddervold det vil være slutten for Nato slik vi kjenner det, og at det kan bli et mye mer europeisk Nato - hvis alliansen i det hele tatt overlever.