Herold

Sjubarnsmor Elisabeth Aaslie fra Kristiansand ble ikke bare dømt for to drap. Dommen fra 2019 inneholdt også fire tilfeller av forgiftning på ekskjæresten John Kenneth Meberg.

KRISTIANSAND (KRS): Her forteller han sin historie til KRS.

Dette er historien fra han som overlevde.

– Jeg var nok en prøvekanin, sier John Kenneth Meberg.

– Hun skulle sikkert se hvor mye jeg tålte.

– Så jeg hadde nok ikke levd i dag, hvis ikke jeg hadde vært så snill med henne som jeg var, mener han.

Saken mot sjubarnsmoren fra Kristiansand, som i 2019 ble dømt for å ha forgiftet og drept sin egen far og en av sine ekskjærester, er på ny blitt aktuell etter at dobbeltdrapsdømte Elisabeth Aaslie i høst fikk avslag i Gjenopptakelseskommisjonen på sin søknad om ny behandling i rettsapparatet.

Elisabeth Aaslie har riktignok hele tiden bedyret sin uskyld – til tross for at hun i to rettsinstanser er dømt til 21 års forvaring for to drap. Hun fikk den strengeste straffen noen kvinne i Norge noen gang har fått.

Lagmannsretten fant det bevist at Elisabeth Aaslie i 2016 hadde dopet ned sin tidligere samboer, og far til deres felles to barn, Øystein Hagel Pedersen, med en dose sovemedisin som kunne være dødelig, og at hun deretter kvalte ham ved å presse ansiktet ned i puta på et hotellrom.

Retten mente også at hun 14 år tidligere, i 2002, hadde dopet ned sin far og druknet ham i badekaret i hans eget hjem.

I tillegg ble hun altså dømt for å ha forsøkt forgiftet John Kenneth Meberg med samme type sovemedisin som det ble funnet rester av i de to døde kroppene.

Snart på TV

Saken har fått stor nasjonal oppmerksomhet. Og på nyåret lanseres den aller første TV-serien om den spektakulære drapssaken i Kristiansand. TV2 har produsert to timelange episoder av det de har kalt «Jakten på Norges farligste kvinne», med sendestart 5. januar.

I dette intervjuet med KRS forteller John Kenneth Meberg om samlivet, om forgiftningen, om avhørene hos politiet og om rettssakene. Der han vitnet mot sin tidligere kjæreste.

Han trodde han skulle dele resten av livet med kvinnen han traff mens han jobbet på NAV. Men livet skulle ta en helt annen vending for John Kenneth.

John Kenneth ble viklet inn i et drama som han fortsatt har problemer med å forstå rekkevidden av.

Skulle hørt på barna

Vi møter John Kenneth Meberg på en kafé i Kristiansand.

Han snakker mest om livet med Elisabeth. Men mot slutten av intervjuet kommer han inn på sitt eget svik. Sviket mot sine egne, voksne barn. Han har to døtre, som var i slutten av 20-årene da han møtte Elisabeth. De advarte ham på det sterkeste mot kvinnen han innledet kjærlighetsforholdet til, forteller han.

Men han ville ikke høre. For så fortryllet var han av kvinnen at han i forelskelsens rus valgte henne på bekostning av sine egne barn.

I en lang periode mistet han kontakten de to døtrene sine. De ville ikke ha noe med pappa å gjøre så lenge han datet Elisabeth.

Han er ikke spesielt stolt av det nå. Men forteller at han har funnet tilbake til sine to døtre, som i dag er 35 og 40 år.

Galskapen

– Hvorfor velger du å fortelle din historie?

– Jeg synes det er viktig at folk får greie på galskapen. Hva hun har gjort, og hva hun kan gjøre, sier han.

John Kenneth sier at han kjenner folk som fortsatt frykter hva Elisabeth Aaslie er i stand til å gjøre, til tross for at hun sitter bak lås og slå.

– Er du engstelig?

– Nei, ikke i det hele tatt. Men jeg vet om andre som er engstelige, andre som kjenner henne. Men de har nok opplevd henne på en annen måte enn det jeg har.

Så legger han til:

– Hadde ikke jeg vært så ok med henne, tror jeg ikke jeg hadde sittet her og pratet med deg.

Ifølge John Kenneth handler det om at han lot henne låne bilen hans, at hun fikk lov å bo lenger hos ham til tross for at han egentlig hadde kastet henne ut, og at han hjelp henne med en rekke saker hun hadde gående mot barnevernet. Han tror også det skyldes at han ikke gikk hardere til verks da han oppdaget at hun – etter det han påstår – hadde stjålet penger fra ham.

21 års forvaring

John Kenneth Meberg fylte nettopp 66 år. Han er altså betydelig eldre enn sin tidligere kjæreste Elisabeth (som fylte 50 i sommer).

Sånn sett føyer han seg inn i rekken. Inn i et mønster. For også flere av Elisabeth Aaslies tidligere kjærester var betydelig eldre enn henne. For eksempel Øystein Hagel Pedersen, som hun hadde to barn sammen med, han som ble funnet død på et rom på First Hotel Kristiansand (Tidligere Fregatten hotell) i 2014. Han var 67 år gammel da han døde. Elisabeth var på det tidspunktet 39 år.

– Hun ble dømt for to drap og fire tilfeller av forgiftning mot deg. Tenker du at det var nære på?

– Ja. Det sier både rettsmedisineren og politiet – at hadde jeg ikke vært så sterk psykisk og fysisk så hadde jeg ikke overlevd, sier John Kenneth.

Stor oppmerksomhet

I løpet av det siste året er det blitt produsert ikke mindre enn to podkaster om saken. Den ene heter «Norges farligste kvinne», den andre heter «Mysteriet på rom 221». Tidligere i år ble boken «Løgnen» lansert, skrevet av TV2s erfarne krimreportere Kenneth Fossheim og Magnus Braaten. De fikk tilgang til alt etterforskningsmateriale, inkludert de hemmelige opptakene.

I høst kom også den dømte sjubarnsmorens eldste datter Julia (31) ut med en bok om sin mor. «Hun var, og har alltid vært en tikkende bombe», skiver Julia om sin mor i boken.

Og på nyåret blir det altså film på TV2 med sendestart like over nyttår.

Men Elisabeth Aaslie har altså hele tiden bedyret sin uskyld, og kjemper for å få saken gjenopptatt gjennom sin advokat Arvid Sjødin.

Les kommentar fra advokat Arvid Sjødin og Elisabeth Aaslie i denne saken:

– Reagerer kraftig!

Planla drap?

Et sentralt vitnemål i saken mot Elisabeth Aaslie var en datter av en nå avdød vinningskriminell. Mannen hadde ti domfellelser, blant annet for vold og trusler. Han hadde hatt et mangeårig vennskap med Elisabeth. Datteren hans hevdet i retten at hun som 14-åring i 2002 hadde overhørt en samtale mellom sin far og Elisabeth på Egon, hvor de snakket om å ta livet av Elisabeths far ved å dope ham ned med sovemedisin og så putte ham i badekaret. Senere det året ble Elisabeths far funnet død i badekaret i sitt hjem.

Retten slo fast at Elisabeth Aaslie hadde tatt livet av både sin far i 2002 og sin ekssamboer Øystein Hagel Pedersen i 2014 – og at drapene skjedde på «en utspekulert måte».

«Tenker på filmen Farlig begjær»

En sentral teori i rettssakene er at hun skal ha demontert vitaminkapsler og satt dem sammen igjen, etter å ha fylt dem opp med store konsentrasjoner av sovemedisin inni.

Dette er grunnen til at forgiftningsforsøk er et svært sentralt tema i denne saken.

Allerede i 2003 uttrykte en annen av Elisabeths tidligere kjærester en bekymring for å bli forgiftet.

Forfatterne av boken «Løgnen» omtaler hendelsen slik politiet har beskrevet det i sine notater:

«XX føler at ekskjæresten leker med ham. Han tenker umiddelbart på filmen «Farlig begjær».

Og i januar 2003 skriver han en lapp:

«Dersom jeg skulle dø av forgiftning – så finnes det en kvinne som kunne tenkes å hevne et nederlag ...»

Vi navngir ikke denne personen siden han ikke hadde noen sentral posisjon i rettssakene.

Hemmelig spaning

Drapssakene som rystet hele Norge innbefatter hemmelig avlytting, spaning og ikke minst bruk av en infiltratør, en såkalt hemmelig politiagent. Agenten med dekknavnet «Anna» skulle gjøre seg til venns med mistenkte Elisabeth, i håp om at hun skulle røpe seg. I rettssaken kom det fram at «Anna» møtte Elisabeth hele 49 ganger før pågripelsen.

Det pikante i denne saken er at Aaslie i all hovedsak er dømt på indisier. Til tross for politiets omdiskuterte etterforskningsmetoder og flere års etterforskning hadde de problemer med å få et ordentlig gjennombrudd i saken. Politiet sto uten teknisk fellende bevis både i tingretten og lagmannsretten.

Alt dette skjedde etter at John Kenneth Meberg hadde avsluttet samboerforholdet med Elisabeth Aaslie. Men han forteller at han selv møtte «Anna» ved ett tilfelle.

Økonomisk motiv

I rettssakene kom det for øvrig fram at det også kan ha vært et økonomisk motiv i forhold til drapet på faren. Elisabeths bestefar hadde angivelig etterlatt seg over 100 millioner kroner fra familiens suksessrike trevarefabrikk i Kristiansand, penger som skal ha blitt fordelt mellom Elisabeths far og hans tre brødre.

I boken «Løgnen» kommer det fram at da Elisabeths far døde i 2002, skulle i overkant av 14 millioner kroner fordeles. Men Elisabeth ble kun tilgodesett med pliktdelsarven på 1 million kroner, ifølge forfatterne av boken.

– Hun snakket ofte om at hun snart skulle få flere penger, forteller John Kenneth.

– Men hun fikk aldri noe.

Oppgraving av lik

I forsøket på å finne en dødsårsak ble liket til faren gravd opp igjen i desember 2017 på Randesund kirkegård. Der ble det konstatert at han hadde store mengder av virkestoffet fra sovemedisinen Stilnoct i blodet. Rettsmedisinerne konkluderte med at overdosen var dødelig. En normal dose er 0,2 – 0,4. Avdøde hadde ifølge rettsmedisinerne 8,7 mikromel av det aktuelle virkestoffet i kroppen.

Stilnoct er den samme sovemedisinen som man senere fant spor av i blodet til John Kenneth Meberg, etter det som etter rettens vurdering var et forgiftningsforsøk.

Når politiet la sammen alle disse bitene, fant de en kvinne som de mente «fremstår skruppelløs når hun har satt seg et mål».

Faren

– Når gikk det opp for deg at kjæresten din hadde tatt livet av to mennesker?

– Det var hos politiet.

– Ga hun deg noen indikasjon på at hun hadde tatt livet av sin far?

– Nei.

– Hva fortalte hun om farens død?

– Hun sa at faren hadde fått elektrosjokk i badekaret, sier John Kenneth, og forteller at det i løpet av rettssaken kom fram at det ikke kan stemme.

Surrealistisk

– Hvordan er det å havne oppi noe sånt som dette? Å plutselig bli avhørt av politiet og så stå og vitne i en rettssak?

– Surrealistisk. Det er jo sånt som man bare har lest om og hørt om, men som man aldri tror man skal komme oppi selv, sier John Kenneth.

– Men når jeg først var der, så synes jeg det var veldig ok – hvis jeg kan si det slik. Det var artig å se hvordan politiet jobber – og hva de klarte å få frem. Det var interessant å være med på den prosessen.

– Men det var veldig tøft å sitte der – jeg satt jo i ti avhør i opptil sju timer. Du føler deg ikke temmelig lur når du sitter der.

Medskyldig?

I en tidlig fase av etterforskningen ble John Kenneth mistenkt som medskyldig. Da politiet startet etterforskning av Elisabeth etter ekssamboerens dødsfall på First Hotel Fregatten, fant de fort ut at John Kenneth dukket opp overraskende mange steder i tidslinjen, til tross for at han ikke lenger var kjæreste med Elisabeth.

På det tidspunktet hvor John Kenneth Meberg ble tatt inn til avhør var nemlig forholdet til Elisabeth Aaslie over, men de to var venner, ifølge John Kenneth, og hadde fortsatt en del kontakt.

Politiet ble mistenksomme da de fant ut at John Kenneth hadde kjørt Elisabeth til Lund, hvor hun skulle møte Øystein Hagel Pedersen den dagen han senere ble funnet død. Dessuten var det blitt ringt flere ganger fra John Kennets telefon til Øystein Hagel Pedersen den siste formiddagen han var i live.

Pussig

«Det er så mange pussige ting. Du er en mann omgitt av mysterier», sa en av etterforskerne til John Kenneth under et avhør, ifølge boken «Løgnen».

Politiet satte derfor spanere på ham og avlyttet ham en periode. De plasserte også hemmelig avlyttingsutstyr i BMW-en hans.

– Hvordan var de første avhørene der du var mistenkt?

– Det var en selsom opplevelse. Man føler seg jo stresset, selv om man vet man er uskyldig. For her var det jo ikke snakk om å ha stjålet en sjokolade. Det var jo mord, dette her ...

– Politiet trodde blant annet at jeg hadde kjørt henne til drapsstedet ved hotellet og at jeg hadde stått vakt. Men da var jeg beviselig på jobb.

Først i femte avhør skulle John Kenneth få en helt annen status. For da politiet skjønte at han var blitt utsatt for flere forgiftningsforsøk, ble han plutselig et sentralt vitne mot sin ekssamboer.

Forfatterne av boken Løgnen konkluderer slik:

«John Kenneth har på kort tid gått fra å være en svært mistenkelig karakter til å kunne bli personen som sørger for at Elisabeth blir sittende i fengsel til den dagen hun dør».

Møttes på NAV

John Kenneth Meberg hadde vært skilt i noen år, og jobbet som saksbehandler på NAV i Kristiansand, da han møtte Elisabeth Aaslie. Han satt i åpent kontorlandskap i første etasje i Nav-bygget. Hun var på vei til et møte med barnevernet i tredje etasje da de møttes første gang. På det tidspunktet hadde hun seks barn.

– Elisabeth var ei søt og hyggelig jente. Men hun hadde klippekort på barnevernet. Hun kom stadig innom meg på jobb og sa hei, forteller John Kenneth om de første møtene.

– En dag spurte hun om vi skulle ut og ta en røyk i sammen. Da gikk vi ut i Wergelandsparken og satt der og pratet.

Sånn begynte det som skulle utvikle seg til et kjærlighetsforhold og samboerforhold.

– Hvor lang tid tok det da før du ble samboer med henne?

– Det tok vel 3–4 måneder. Det var jeg som presset på. Jeg visste at hun bodde hjemme hos sin mor og ikke hadde det noe greit.

– Var det ingen alarmklokker eller røde flagg?

– Jeg stusset over at hun hadde så mange barn, da. Det gjorde jeg. Men jeg tenkte: OK.

– Men i forhold til barnevernet?

– Jeg syntes det var et pes med barnevernet, men det er jo mange «normale» foreldre også som har mye kontakt med barnevernet.

Piller og penger

– Elisabeth bodde hos meg i et halvt år, forteller han.

– Men da jeg oppdaget at hun dopet seg på piller, sa jeg at hun måtte flytte ut. Jeg sa at jeg ikke kan ha et sånt dophue hos meg. Narko og piller og sånt er et ikke noe tema for meg – jeg er fullstendig imot det.

– Har du selv ruset deg på sovetabletter, som hun påsto i retten at dere hadde gjort sammen?

– Nei.

– Hvilken kontakt hadde du med henne etter at forholdet var slutt?

– I den første tiden besøkte jeg henne kanskje en gang annenhver uke eller noe sånt. Jeg kom for å få informasjon om pengene hun skyldte meg. Det var kun det jeg var interessert i.

John Kenneth påstår nemlig at Elisabeth Aaslie stjal rundt 400.000 kroner fra ham mens de bodde sammen.

– Jeg hadde hatt tre kredittkort liggende i leiligheten, som jeg kun brukte når jeg var ute og reiste. Hun fant kortene og koden som jeg hadde gjemt et annet sted. Når jeg var på jobb hadde hun full tilgang til leiligheten, og dermed kunne hun romstere som hun ville. Hun fant kredittkortene og koden, og så la hun alt på plass igjen. Jeg merket ingen ting før det plutselig dumpet ned inkassokrav i postkassen, sier han.

– Da jeg konfronterte henne med det, innrømmet hun at hun hadde tatt pengene, og lovet å tilbakebetale, så jeg anmeldte det ikke. Men hun betalte aldri, påstår han.

– Det er bare penger. Jeg har overlevd, det har ikke de to andre. Jeg har vært heldig. Jeg har livet i behold.

Anmeldt for vold

John Kenneth sier at han i løpet av kjæresteforholdet ble introdusert for alle barna hennes.

Han ble også kjent med hennes ekskjæreste Øystein Hagel Pedersen, et bekjentskap som skulle vise seg å bli turbulent.

– Etter at jeg traff Elisabeth, holdt hun fortsatt en del sammen med sin tidligere samboer, Øystein Hagel Pedersen, som hun hadde to barn med. Jeg syntes ikke det var unaturlig, siden de hadde to barn sammen.

– Men de to var som hund og katt. Og jeg hadde heller ikke noe godt forhold til ham. Han var en innpåsliten mann. Men han var sikkert hyggelig på sin måte.

– Ifølge det som kom fram i rettssaken gikk du fysisk til angrep på ham, og han anmeldte deg for vold. Hva var det som skjedde?

– Elisabeth hadde invitert meg på pinnekjøtt en dag før jul. Plutselig sto han inne i stua hennes. Jeg trakk jeg meg vekk, for de begynte å snakke om barna. Jeg gikk inn på kjøkkenet, og de gikk inn i stua. Plutselig begynte hun å hyle, så gikk jeg inn, da hadde han tatt tak i Elisabeth, så jeg tok fatt i ham og skjøv han ut i garasjen. Jeg skjøv så hardt at han gikk i bakken.

– Så kjørte han rett ned til politiet og anmeldte meg. Men anmeldelsen ble henlagt. Han anmeldte jo i hytt og vær. Jeg vet ikke hvor mange anmeldelser han gjorde på meg, men alt ble henlagt.

Hvem er Elisabeth?

I boken «Løgnen», hvor forfatterne har fått tilgang til alle rettsdokumentene, tegner de et ganske dystert og dysfunksjonelt bilde av Elisabeth Aaslie:

Hun hadde ingen utdanning ut over grunnskolen. Tidlig i 20-årene jobbet hun en stund på en bensinstasjon på Østlandet, men utover dette hadde hun ikke etablert seg i yrkeslivet. Elisabeth hadde i hovedsak levd på trygdeytelser i hele sitt voksne liv.

En psykolograpport fastslo at Elisabeth flyttet 22 ganger fra 1995 til 2015, altså oftere enn en gang i året.

Allerede i 1998, da hennes to eldste barn var små, kom de første bekymringsmeldingene inn til barnevernstjenesten, ifølge boken. Hun mistet senere omsorgen for alle sju.

I den samme psykolograpporten kommer det fram at Elisabeth var registrert i hele 21 politisaker fra 2002 til 2014, der hun enten var fornærmet, mistenkt eller vitne. Flere av sakene handler om husbråk og om konflikter om penger med kjærester og ekskjærester.

«Dødslek»

En dag i april 2014 havnet John Kenneth på sykehuset etter en uforklarlig blackout. Tidligere på dagen hadde han vært på besøk hos Elisabeth før han skulle på jobb, og var blitt servert et glass cola.

Samme kveld som han ligger på sykehuset skal Elisabeth Aaslie ha fått en sms fra en venn. Dette fant politiet ut da de gikk gjennom mobilaktiviteten hennes.

Vennen skrev:

«Hva har du gjort i dag?»

Elisabeth svarte med ett ord:

«Dødslek»

Dette blir også gjengitt fra rettsdokumentene i boken «Løgnen». Først tre år senere – når politiet sjekket opp denne historien, fant de til sin store overraskelse at Mebergs blodprøver fra den aktuelle dagen i 2014 var tatt vare på – i en fryser på avdeling for medisinsk mikrobiologi på Sørlandet sykehus. En rest av et serum fra blodprøven han avla i januar 2014, da han drakk colaen han fikk fra Elisabeth, lå der fremdeles.

Og en enda større overraskelse: Når politiet fikk sendt den samme prøven til analyse på rettstoksikologisk institutt, hvor den ble testet for flere nye stoffer, gjorde prøven utslag på sovemedisinen Stilnoct. Analysen viser at John Kenneth hadde Zolpidem, virkestoffet i Stilnoct, i blodet sitt.

Det er det samme virkestoffet som de to døde mennene hadde i sitt blod da de døde.

Fra den dagen ble ikke John Kenneth lenger behandlet som en mistenkt, men som et mulig offer.

Journalen viser at John Kenneth aldri hadde fått utskrevet Stilnoct eller andre tilsvarende medisiner. Politiet visste på sin side at Elisabeth hadde tilgang på denne sovemedisinen.

Eksperter anslår ut fra prøvene at John Kenneth må ha fått i seg et sted mellom fem og 30 tabletter a 10 mg. En vanlig dose er én tablett for en god natts søvn.

Taxituren

Slik forklarer John Kenneth seg om forgiftningsforsøket.

– Elisabeth ga meg et glass cola før jeg skulle ta taxi til jobb.

Dette var i januar 2014, altså bare noen måneder før dødsfallet på hotellet.

I løpet av taxituren ble han mer og mer sløv, og var til slutt ute av stand til å gjøre rede for seg. Taxisjåføren visste ingen annen råd enn å kjøre ham til akutten på sykehuset. Der kom han til seg selv, men legene fant ikke ut av hva som kunne være galt, selv om det ble tatt flere blodprøver.

I retten fortalte taxisjåføren at han husket episoden godt. Han fortalte at en kvinne støttet en mann inn i bilen hans.

Tror det var en test

– Det var fire tilfeller av forgiftning?

– Ja, politiet mener det. Jeg husker det ikke.

John Kenneth er overbevist om at Elisabeth testet ut stoffet på ham, for å se hvor mye han tålte. Han er sikker på at hun blandet stoffet ut i colaen som han fikk å drikke.

– Jeg var en «prøvekanin», fastslår han. Men han tror hans gode sinnelag reddet ham.

– Jeg hjalp henne mye. Hun bodde gratis hos meg. Hun kjørte bilen min gratis. Det var nok det jeg overlevde på.

– Så prøvde hun ut disse stoffene på meg, for å se hvor mye et menneske kan tåle. Jeg tror hun knuste tablettene i en morter og blandet det i brus. Men hun ga meg kanskje ikke siste pille, som ville ha gjort meg død. For hun ville nok ikke miste den som kunne hjelpe henne videre.

– Slike sterke sovemedisiner er jo dødelige i store mengder, påstår Meberg.

– Så du ser på deg som en prøvekanin i den forstand at hun testet stoffet ut på deg før hun tok livet av Øystein Hagel Pedersen?

– Ja. Hun har vært kalkulerende. Dette har nok vært hennes langsiktig plan, tror John Kenneth Meberg, som i ettertid også husker en pussig ting som hun sa:

– Jeg husker at hun sa til meg en gang: Jeg er for lur til at politiet kan ta meg.

John Kennets liv i dag

Etter at Elisabeth Aaslie ble fengslet og dømt, fortsatte John Kenneth i jobben på NAV. Men for noen år siden solgte han boligen sin i Kristiansand.

De siste årene har han jobbet som miljøterapeut innen rus, psykiatri og autisme, hovedsakelig på institusjoner og i boliger på Østlandet, i kortere eller lengre engasjementer. Der bor han sammen med klientene.

– Akkurat nå er jeg på jakt etter ny jobb. Men det er ingen problem å få jobb innen dette yrket. Jeg skal for så vidt bare jobbe ett år til, så gir jeg meg, så jeg stresser ikke.

Etterpå

– Du som kjenner Elisabeth så godt som du gjør – tenker du at det kan være en liten åpning for at hun kan være uskyldig likevel?

– Med alt det gale hun har gjort og sagt, så er den sjansen mikroskopisk liten for meg. Men jeg må si: Jeg sitter ikke og mesker og gleder meg over dette – det er kun en menneskelig tragedie, det er bare tragisk. Og spesielt for barna som har mistet en mor.

– Når var siste gang du vekslet et ord med henne?

– Det var da «Anna» avsluttet. (I 2017, red.).

– Tror du at hun noen gang kommer ut igjen?

– Ja, det tror jeg nok hun gjør. Hun har sittet seks år. Hun fikk 21 år, og en ekstra dom. I utgangspunktet er hun inne til hun er over 60, da. Jeg tror at hun kommer ut på en prøveperiode og får avsluttet livet i frihet.

– Er du bitter?

– Nei, det nytter ikke. Det er bare meg selv det går ut over å være bitter. Nei, da har du tapt. Jeg er nødt til å reise meg og riste det av meg, og tenke at jeg har et liv og gå videre.

– I starten var jeg nok inne på tanken å besøke henne i fengselet – men jeg ser ingen vits i det. Hvorfor skal jeg det?

John Kenneth har byttet telefonnummer.

– For å være sikker ..., sier han.

– Sikker på at hun ikke skal spore deg opp?

– Ja. Hun hadde spurt en av journalistene i den ene podkasten om hun kunne få nummeret mitt, hun ville gjerne ringe meg. Men det fikk hun jo ikke.

– Hvis hun skulle ringe deg, hva ville du da gjort?

John Kenneth sukker.

– Jeg hadde vel sagt hei og spurt hvordan hun har det.