Herold

Maria Sojtarics kommentar om at Tromsø lufthavn er en «sulteforet melkeku» for Avinor, som må lide fordi kapital bindes opp i prestisjeprosjekter i Nordland, bygger på en farlig og korttenkt logikk.

Den setterbyer og regioner i Nord-Norge mot hverandre i en tid vi mest av alt trenger samhold og en felles front for hele landsdelens utvikling. Konfliktskaping er den siste tingen Nord-Norge har bruk for.

En sulteforet melkeku for Avinor

Sentralt i argumentasjonener påstanden om at prosjektene i Bodø og Mo i Rana «spiser av passasjergrunnlaget til Bodø» og er en hovedårsak til Avinors sparebehov i Tromsø. Dette er en misvisende fremstilling av virkeligheten.

Prosjektet i Mo i Rana er ikke en investeringsbelastning forAvinor. Her er staten, kommuner og et lokalt næringsliv og privatfolk gitt et lokalt bidrag på hele 660 millioner kroner lagt på bordet, noe som viser en enestående lokal vilje og forpliktelse. I Bodø er prosjektet «Ny by – Ny flyplass» et lokalt initiativ for å frigjøre sentrumsarealer til boliger og næring, drevet frem av Bodø kommune og regionen.

Å fremstilledisse som rene «Avinor-prosjekter» som trekker penger direkte fra Tromsøs kasse, er feil. Slike investeringer er et samarbeid der staten tar en vesentlig del av regningen for å skape framtidig verdi for hele landsdelen.

Historien viser at investeringer i nord lønner seg.

Å se påinfrastruktur i Nord-Norge med kun en snever regnskapsmessig linse er både korttenkt og historieløst.

Se for eksempelpå Tromsø. Ingen kan bestride at utviklingen av Tromsø lufthavn de siste 50 årene og samtidig økt befolkningen med 50 % på de siste 30 år har vært helt avgjørende for byens eksplosive vekst. Den har vært livsnerven. Hvorfor skal da ikke andre regioner i nord ha samme mulighet til å utvikle sin livsnerve?

Etter samme logikk burde alle i nord applaudere investeringer som kan gi Bodø og Helgeland den samme type utviklingssprang.

Vi trenger et felles nordnorsk løft, ikke innbyrdesstrid.

Den virkelige trusselen mot Tromsøs videre utvikling er ikke at naboregioner også får gode flyplasser. Den virkelige trusselen er en fortsatt avfolkning av distriktene i landsdelen, et sviktende samhold i nord og en mentalitet som setter by mot by.

Et sterkt Nordlandmed gode kommunikasjonsmuligheter skaper et sterkere Nord-Norge.

Det skaperstørre markeder, bedre samferdsel for alle og en samlet region som med større tyngde som kan kreve ressurser og oppmerksomhet nasjonalt.

Maria Sojtaricberømmer Tromsøs suksesshistorie, men nekter andre regioner å skrive sin egen. Hun klager på at Tromsø ikke får nok investeringer, men argumenterer mot investeringer som kan stanse den negative flyttestrømmen sørover som også truer Tromsøs omland.

Nord-Norge trengerikke et nullsumspill der Tromsøs vekst går på bekostning av en annens. Vi trenger en felles strategi for vekst, der vi heier på hverandres suksess og forstår at infrastruktur som flyplassen i Mo i Rana og «Ny by – Ny flyplass» i Bodø er investeringer i hele landsdelens fremtid. La oss ikke spille politikerne og Avinor i hendene ved å krangle imellom oss. Det er sånn vi virkelig utvikler, og ikke avvikler, landsdelen.